Slik skal Erna bruke 1,6 milliarder

Den 30 januar lanserte regjeringen med brask, bram og ikke mindre enn fem statsråder – om vi teller med statsministeren selv – sine nye nasjonale strategier for digital sikkerhet og digital sikkerhetskompetanse. I sikkerhetsstrategien ligger det en liste med totalt 51 tiltak som skal bidra til høyere sikkerhet. I tillegg kommer den separate kompetansestrategien, som har en lang rekke egne tiltak.

I innledningen til presentasjonen av strategiene fortalte statsministeren at den samlete kostnaden for tiltakene kommer på omlag 1,6 milliarder kroner. Her er listen over hvordan mesteparten av disse pengene skal brukes.

Allerede i gang

I en e-post fra Justis- og beredskapsdepartementet blir Computerworld opplyst at tiltakene det dreier seg om allerede er i gang, eller settes i gang i løpet av 2019. Disse skal også videreutvikles over den kommende fireårsperioden. Bevilgingene som departementet opplyser om, er følgende (våre tillegg i parantes):

·       Nasjonale tekniske sikkerhetstiltak tilsvarende 497 millioner til NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) som blant annet vedrører styrking av sensornettverket. (Dette er VDI – Varslingssystem for digital infrastruktur, som består av sensorer som plasseres ut hos virksomheter for å oppdage cyberangrep).

·       Om lag 800 millioner som går til arbeidet med økt digital sikkerhetskompetanse i form av økte studieplasser, forskningsprosjekter, bevilgninger til kompetansemiljøer og så videre.

·       Om lag 140 millioner til å øke sikkerheten i ekomnettet og fiberføringer til utlandet.

·       PST (Politiets sikkerhetstjeneste) styrkes med 25 millioner til arbeid med hybride trusler og cybertrusler.

·       NSM har fått 38 millioner til arbeidet med sikkerhetsloven og inntrengingstester.

·       Norge bidrar med 35 millioner i støtte til FN for bekjempelse av IKT-kriminalitet.

Summen av disse postene blir til 1.535 millioner kroner – nær nok de meldte «om lag 1,6 milliarder kroner».

Kompetanseløftet

Som vi ser utgjør kompetansestrategien cirka halvparten av de bevilgete pengene. Det er ikke så rart, fordi tilgangen på kompetanse innen sikkerhetsdisiplinene er allerede vanskelig, og kommer til å bli verre framover. I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet om kompetansestrategien kan vi lese at «En rapport fra NIFU anslår at Norge kommer til å mangle om lag 4000 personer med digital sikkerhetskompetanse i arbeidslivet i 2030. Den nye strategien legger grunnlaget for at vi kan utvikle nok kompetanse i tråd med samfunnets, arbeidslivets og den enkeltes behov».

– Strategien retter seg både mot myndigheter og offentlige og private virksomheter. Vi forventer at utdanningssektoren, forskningsinstitusjonene og bedrifter følger opp med egne prioriteringer. Det er gjennom en felles innsats vi kan styrke den digitale sikkerhetskompetansen i samfunnet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i pressemeldingen.

Den komplette listen med tiltak i forbindelse med sikkerhetsstrategien finner du her (PDF).

Regjeringens sikkerhetskompetansestrategi finnes her (PDF).