Smarte byer trenger wifi
Smarte byer krever gode offentlig tilgjengelige trådløse wifi-nett. Det var gjennomgangsmelodien på WiFi Innovation Summit i København forrige uke.
Deler av London er blitt smart. Det samme har Chicago og Haag i Nederland. Og ikke minst Barcelona.
Barcelona i front
Telecom-direktøren i Barcelona Paco Rodriguez fra byrådet sa på konferansen at målet var ikke bare som i dag å samle inn data om søppelhåndtering og styring av bybelysning, men at også smart parkering og vannforsyning er med i programmet for å gjøre Barcelona til en bedre by å bo i. I deler av byen får nå renholdsvesenet via sensorer i søppelkassene beskjed om når de må tømmes. Går du alene i en bygate etter mørkets frambrudd skal lyset bli bedre. Er det mange der dempes det. Kjørende får beskjed om hvor det er ledig parkering. Foreløpig er bare 25 prosent av byen dekket.
I Barcelona har byen satt opp 698 aksesspunkter. Grunnen til at byen engasjerer seg så sterkt er at de ved hjelp av dette nettet ser at de kan gi byenes innbyggere og turister bedre service på en rekke områder. 22 ulike tjenesteprogram er satt ut i livet eller under planlegging. Men problemfritt har det ikke vært. Gratis wifi må etter regulatorens forelegg begrenses til 256 kbit/s noe som knapt duger til epost. Byrådet i Barcelona er i kontinuerlig diskusjon med de nasjonale myndighetene om hva som kan tillates gratis i nettet og hva som ikke kan.
Det er et vell av tjenester som skal til for å gjøre en storby virkelig smart. Styring av lys, styring av trafikk, effektiv styring av parkering med real-time-systemer som gir alle bilister beskjed på mobilen, sømløs navigasjon i større bygg og kjøpesentra, real time-informasjon om busser, trikker tog og t-bane og en rekke forskjellige offentlig og private servicetilbud.
Hva skjer i Norge?
En diskusjon som bør og må komme er om de vanlige mobilnettene greier dette eller om det også i Oslo eller den "smarte byen" Stavanger trengs wifi hotspots for virkelig å utvikle alle de smarte tjenestene vi gjerne skulle ha. På den ene siden er ulisensierte frekvenser som wifi benytter utsatt for interferens. På den andre siden har wifi med sin nære binding til fibernettet kapasitet til å ta de etter hvert store datamengdene som skapes når alle ting kommer på nett og enorme mengder realtime data skal behandles og distribueres øyeblikkelig.
I dag har vi en utvikling i Norge der noen private kjøpesentra som Kiwi setter opp sine trådløse nett og ingen større operatør har påtatt seg ansvaret for å gjøre en eneste by litt smartere. Fordelen operatørstyrt wifi er at trafikken kan overvåkes og du får tilgang til mange tjenester mange steder sømløst – noe som er svært mye bedre enn å forholde deg til et nytt wifi-nett uansett hvor du kommer.
På den ene siden er ikke presset på mobilnettene i Norge så stort at det er kapasitetsproblemer av betydning. I så måte er utfordringene større i verdens storbyer.
På den andre siden er det vanskelig å tenke seg en smart byutvikling a la Barcelona uten wifi-nett. Med Hotspots 2.0 og muligheter til å ringe med mobilen i wifi-nett har teknologien gjort wifi mer attraktivt det siste året. Vi ser en internasjonal bølge, men foreløpig liten bevegelse her hjemme. Utenom Trådløse Trondheim og Lysglimt i Austevoll er det lite operatørstyrt wifi i Norge. Hva gjør fastnettoperatørene med det?
