Nasjonal digitaliseringsplan nå!
LEDER: Det beste med regjeringens strategi for datasentre, er at den i det hele tatt eksisterer.
Det beste er at det er vilje til å tenke strategisk på at it skal spille en sentral rolle for utviklingen av Norge som nasjon i framtiden. For det er liten tvil om at Norge egner seg svært godt som lokasjon for datasentre av de aller fleste typer. Både med tanke på klimaet, stabil geologi og god tilgang til ren energi.
Et annet, svært vesentlig element er politisk stabilitet. Der Norge etter krigen i bunn og grunn har vært svært homogent politisk, styrt av store pragmatiske partier med små forskjeller i praktisk politikk, er vi nå på vei mot en mer fragmentert politisk virkelighet. Flere, steile partier, med prinsipielle syn på hjertesaker har økende betydning i alle regjeringsalternativer.
For tradisjonell transport har vi en nasjonal transportplan, som vedtas tverrpolitisk og legger føringer for fem år av gangen. Dermed unngår vi at prosjektene reduseres til enkeltsaker og valgflesk. Vi burde definitivt ha noe tilsvarende for digitalisering, herunder datasentre, bredbånds- og mobilnettutbygging. Et jevnlig og langsiktig perspektiv på kontinuerlig å oppdatere og utbedre den digitale grunnmuren landets virksomheter, offentlige som private, sårt har behov for i sin verdiskapning.
Selve datasenteret blir snart en utility – på linje med strøm. En råvare. Noe man må ha, et kostnadselement i produksjonen av morgendagens varer og tjenester. Den virkelig interessante og lønnsomme verdien i morgendagens samfunn skapes like lite i datasenteret som verdien av strømmen skapes på kraftverket. Verdiene skapes ute hos kundene som bruker strømmen. I planen til regjeringen omtales Volkswagen, som har flyttet tunge regneoperasjoner til GreenMountain-anlegget på Rjukan. Den virkelige verdien skapes ikke av operasjonene som utføres på Rukan, men ut fra resultatene Volkswagen høster i Tyskland.
Kanskje hjelper det med nærhet til datasentraler. Kanskje gir det oss bedre muligheter til samarbeid med utdanningsinstitusjoner. Men forhåpentligvis gir det norske virksomheter bedre forståelse for, og bedre tilgang til, regnekraften og mulighetene teknologien innebærer. Det er her det virkelige potensialet ligger, muligheten til å skape innovative løsninger og tjenester som når verdensmarkedet, og har et hyggelig marginbilde.
Derfor bør vi snarest starte å tenke nasjonalt, helhetlig, strategisk og langsiktig – og ikke minst søke tverrpolitisk enighet om de viktigste satsingene.