Vi betaler mest for dårligst bredbånd

Det viser den siste ekomrapporten fra Nkom for 2015. Nkoms statistikk er den eneste som viser de reelle tallene over hva vi betaler. Statistikken tar utgangspunkt i omsetning delt på antall abonnement på ulike teknologier. På nettsidene til tilbyderne ser vi stort sett bare tilbudet til villamarkedet. Prisene til boligsammenslutninger er alltid lavere.

- Er nordmenn dumme som betaler mest for det dårligste bredbåndet?

-  Nei, det er nok ikke slik det henger sammen. For det første er xDSL eneste tilbudet til deler av befolkningen. For det andre er det slik at kabel og fiber dominerer i boligsammenslutninger. Og der mange går sammen presses prisene ned, sier rådgiver Fredrik Skatland i Nkom som har satt sammen oversikten overfor for Telecom Revy.

I Norge er 1,5 millioner av husstandene eneboliger eller tomannsboliger og ca. 900 000 boligsammenslutninger av en eller annen type. Altibox som klart største fiberaktør prioriterte i mange år villa foran boligsammenslutninger. Oversikten over omfatter kun privatmarkedet.

Dårligere hastighet

Og det er hevet over tvil om at xDSL gir mindre for pengene enn både fiber og kabel. Oversikten over hastighetene som folk abonnerer på dokumenterer det. 70 prosent av fiberabonnentgene kjøper hastigheter 30 Mbps eller mer. 155 000 abonnenter har mer enn 100 Mbps. På kabel har ca. 42 prosent 30 Mbps eller mer. På xDSL er det bare 12 prosent som har 30 Mbps eller mer. Det framgår av oversikten at det likevel er blitt ganske mange flere siste året med høy hastighet på xDSL. Det skyldes veksten på VDSL der det nå er 144 000 abonnenter.

Ettersom fiber har symmetrisk hastighet med samme opp og ned hastighet, har både xDSL og kabel en annen ulempe. Oppstrøms hastighet er mye lavere. Og for det tredje er kobbernett ofte mer utsatt for «overbooking» da det overveiende er flere koblet til samme node i nettet og avstandene er større.

Når kabel er billigst for hver enkelt kunde har det sammenheng med et større antall kabelabbonenter kjøper lavere hastigheter delvis historisk betinget. Men også her er det gjennomgående slik at hastighetene på kabel er høyere enn for xDSL til tross for at snittprisen er hele 68 kroner lavere for kabel.

To ulike markeder

Det er 424 000 husstander i Norge som abonnerer på mindre enn 10 Mbps mens det er 155 000 som abonnerer på 100 Mbps eller mer i den andre enden av skalaen. Av disse 155 000 med skikkelig høyhastighet viser det seg noe overraskende at det er 94 500 på kabelnett og mye mindre – 57 500 på fiber og ca. 3000 på VDSL.

Sammenholder vi Nkoms oversikt med Nexias dekningsanalyser, vil vi raskt se at veldig mange av de xDSL-abonnentene som beveger seg nede på hastigheter under 10 Mbps ofte ikke har noe annet tilbud enn ADSL.

Nå er det bare 82 prosent av norske husstander som abonnerer på fast bredbånd. Over 400 000 gjør det ikke. Noen av disse er studenter som nøyer seg med tilbudet på lærestedet og fellestilbud. Noen er pensjonister. Og noen har ikke tilbud i det hele tatt.

Mobilt bredbånd ikke svaret

Mange har antydet at de som ikke har fast abonnement selv velger å mobilt brebånd – det vil si mobil dataaksess uten tale og med rimelig store datapakker. Det gjorde de ikke i fjor. Antall abonnement på mobil bredbånd sank med hele 49 300 – nesten like mye som ADSL på 51 000 – til 485 700.

Kan det da være radioaksess? Nei – til tross for vekst hos dedikerte Breiband.no – sank antallet med radio eller satellittbasert bredbånd med 900 abonnenter til 42 133 i fjor. Mange lokale og regionale operatører som har flere teknologier i nettet søker nå å fase ut radio både fordi det er dyrt i drift og fordi kundene foretrekker fiber om de får tilbudet.

Kobber gir kortsiktig lykke

En FTTH-kunde koster i investeringer per kunde i 2015 27 300 kroner. (Da har vi delt fiberinvesteringene på 97 106 nye kunder. Det gir et tilnærmet bilde.)  

Telenor har selv oppgitt at investeringene i en ny VDSL-kunde koster i snitt 20 prosent av fiber – altså ca. 5500 kroner. Og VDSL når ikke så mange. Store deler av xDSL-abonnentene lever med ADSL der investeringene i DSLAM men ble gjort for mer enn 10 år siden.

Nå oppgir ikke Telenor fortjenestetall for fast bredbånd særskilt – bare for hele Telenor Norge. Men det er ikke spesielt risikabelt å trekke den slutning at med høyeste månedspris på aksessen på kobber og desidert laveste investeringer de siste årene, er kobbernettet en formidabel melkeku for eieren – i det alt vesentlige Telenor.

Skulle vi karakterisere kobbernettets betydning for Telenor kan det enklest gjøres slik: En kortvarig lykke for bunnlinja, men en langsiktig boomerang i kundetap på fibermarkedet.

Hvorfor investerer da Telenor mye også i fibernett?

Selvsagt på grunn av at konkurrentene med fiber og kabel drar av gårde med kundene – Telenor er nå nede i 41,6 prosent markedsandel mens Altibox og Get øker. Og for det andre kan kabel og fiber bære TV noe verken ADSL eller VDSL kan. Og det er faktisk ennå et åpent spørsmål om VDSL med vektoring kan det?

Operatørene er samstemmige i at aksessen er det mest lønnsomme og TV-formidlingen ikke er det selv om ARPU for TV ofte overgår aksessen-prisen. Årsaken er selvsagt at medieselskapene drar av gårde med mye av det sluttkunden betaler for TV. Men likevel: TV over samme kabel bidrar solid til samlet bunnlinje.

Og fortsatt vokser antallet abonnenter på liniært TV – selv om veksten avtar. 7500 flere i fjor. TV formidles via satellitt, bakkenett, fibernett eller kabelnett. Men i fjor kom hele økningen på fiber mens både kabel, satellitt og bakkenett opplevde nedgang. Men som kjent: Strømming spiser stadig andeler av dette markedet.