Derfor virker fri programvare

Dagene hvor Linux og annen fri programvare ble utviklet primært på gutterommet er forlengst forbi. Selskaper som IBM, Google og Oracle bruker milliarder av kroner på utvikling av fri programvare. Hvorfor?

Erik Raymond, forfatteren av boken The Cathedral and the Bazar og en av initiativtagerene til organisasjonen Open Source Initative, anslår at omkring 90 prosent av verdens programvareutviklere jobber i virksomheter som ikke selv selger programvare.

Denne store majoriteten av utviklere har ofte behov for ganske lik programvare. Det være seg et operativsystem, en eposttjener eller en webtjener. Å utvikle dette selv er kostbart, og ville ikke gitt noen fordeler i konkurransen om kundene. Dermed vil utviklerne ha interesse av å dele kostnaden. Bare i tilfeller hvor programvaren skal differensiere dem fra konkurrentene, vil det lønne seg å utvikle programvaren selv.

Interesse av å dele

Hva er det så som differensierer? I alle fall ikke infrastrukturprogramvare. Er virksomheten sluttbruker av programvare, vil til og med sluttbrukerapplikasjonen ofte ikke være differensierende. For et programvarehus vil kanskje bare deler av sluttbrukerapplikasjonen skille selskapet fra konkurrentene.

Dette betyr at de fleste har interesse av å dele det meste. Det er bedre å dele på kostnaden ved utviklingen av et operativsystem når du lever av å selge databaser eller annonser i en søkemotor, slik Oracle og Google gjør. Ved å bidra til utviklingen av fundamentet egen differensierende applikasjon skal kjøre på, får selskaper et bedre fundament.

Poenget er med andre ord at alt som ikke skal skille deg fra konkurrentene dine, har du fordel av å dele med andre. Og for å kunne påvirke, unngå innlåsing og ikke rammes av leverandørkonkurser, vil ofte fri programvare egne seg. Lisensene er som skrevet for et spleiselag.

Innenfor fri programvare er det interessant å se på hvordan interessen i løsninger for fellesskapet forvaltes. Les videre på neste side!