- Nå må regjeringen stanse DLD

EU-domstolen har stemplet Datalagringsdirektivet (DLD) som ulovlig. Nå må Regjeringen stanse alt arbeid med dette direktivet og Stortinget omgjøre sitt vedtak, sier Torgeir Waterhouse i IKT Norge.

- Det kommer ikke overraskende på oss at EU-domstolen finner direktivet i strid med EUs charter om grunnleggende rettigheter. Dette må få vidtrekkende konsekvenser også i Norge. Bransjen er alt påført betydelige kostnader i forbindelse med innføringen. Derfor er det viktig at arbeidet stanser omgående og at staten vurderer refusjon av påførte kostnader, sier Waterhouse.

Må få konsekvenser i Norge

- EU-dommen må få konsekvenser for norsk politikk. Regjeringen må sørge for at vi ikke innfører det personvernfiendtlige og næringsfiendtlige datalagringsdirektivet i Norge, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til Dagbladet.

Hun vil nå fremme et forslag for Stortinget om å avvikle planene om å implementere direktivet i Norge.

Det norske stortingsvedtaket innebærer at alle norske tele-tilbydere skal lagre informasjon om hvem du har kontakt med på e-post og telefon, hvor du har det, og når du har det. I tillegg skal det registreres når og hvor du kobler deg på nettet, både via mobil og PC. Alt skal lagres i seks måneder. Politiet i Norge har vært en kraftig forkjemper for direktivet, fordi de mener det er viktig i etterforskning av alvorlig kriminalitet.

Det er ingen automatikk i at det norske Stortingsvedtaket må omgjøres, men en av begrunnelsene for å utsette innføringen til 2015 har vært å avvente EU-domstole4ns dom. Flere land har avvist direktivet – blant dem Tyskland.

Særlig alvorlig angrep

«Direktivet innebærer et meget omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette inngrepet er begrenset til det strengt nødvendige», heter det i EU-domstolens begrunnelse.

Videre poengteres følgende:

1. Direktivet tillater lagring av samtlige enkeltpersoner og trafikkdata fra elektroniske kommunikasjonsmidler uten at det foretas noen begrensing med tanke på formålet om å bekjempe grov kriminalitet.
2. Det er ikke noe objektivt kriterium som gjør det mulig å sikre at kompetente nasjonale myndigheter bare har adgang til og bruker dataene for å forebygge, avsløre og straffeforfølge kriminalitet som er alvorlig nok for at inngrepet kan begrunnes.
3. Varigheten av lagringen er minst seks måneder uten at det blir gjort noen vurdering av de forskjellige kategoriene av data eller den eventuelle nytteverdien av dataene. Dommerne er også kritisk til at den mulige lagringen varierer mellom 6 og 24 måneder uten at det er knyttet noen kriterier til dette for å sikre en begrensing til det «strengt nødvendige.»