Slik blir DLD-lagringen

Ifølge Post- og teletilsynet har Norge til dags dato 169 aktører som påvirkes når Datalagringsdirektivet (DLD) slår inn.

I høringsnotatet om hvem som skal ta regningen, «Utkast til endringer i Ekomloven», går det frem at leverandørene selv må betale for «kostnadene med å tilpasse egne systemer for å forberede lagring av lagringspliktige data». Myndighetene spytter på sin side inn for selve lagringskostnadene og uthenting av data.

Det anslås i høringen at etableringen vil koste sammenlagt 353 millioner kroner - vel å merke gitt at leverandørene gjør som Samferdselsdepartementet foreslår i høringen med hensyn til antall databaser.

To hovedsystemer

Av de 353 millionene anslås det at tilbyderne selv må spytte opp 120 millioner sammenlagt til etablering, 18 millioner til årlig drift. Kostander til etablering av løsninger for selve lagringen og overlevering til politiet anslås til 233 millioner, pluss 54 millioner i årlige driftskostnader som foreslås dekket av staten. 33 prosent av den anslåtte etableringskostnaden foreslås med andre ord tatt av leverandørene.

Gjentatte ganger nevner høringen det som refereres til som en «to-systemløsning». Med utgangspunkt i at Telenor alene har rundt 50 prosent av markedet, ser man for seg at Telenor skal ha én DLD-løsning, mens de 168 andre selskapene skal gå sammen om en lagringsløsning. Det er dette premisset kostnadskalkylene i høringen tar utgangspunkt i.

Samtidig utvides tidsfristen. DLD planlegges å tre i kraft 1. januar 2014, mens lagring skal inntreffe fra 1. januar 2015 så telekom-operatørene får tid til å få innkjørt systemene. Om man ser helt konkret på det og leser mellom de politiske vendinger, skal altså direktivet strengt tatt tre i kraft 1. januar 2015.

- Må følge med

Torgeir Waterhouse i IKT-Norge har skumlest høringen i løpet av helga. Han synes det er mye bra - men håper for statens del at beregningene holder vann.

- Det er bra regjeringen har hørt på oss når det gjelder å ha nødvendig tid for å få gjennomført dette på en sikker og god måte, sier han.

Han er spent på om kostnadsanslagene holder.

- Om du tar anslaget og bryter ned på antall måneder i året og antall aktører, er det ikke veldig mye penger. Her blir det viktig å følge med, sier Waterhouse.

- Det ser jo fint og flott ut, men det fremstår som om det er vedtatt hva det vil koste. Man kan bygge de teknologiske løsningene, men så blir det et spørsmål når det gjelder pengene som er satt av og hva de skal dekke inn. Er det eventuelt andre kostnader utover det regjeringen sier som havner hos leverandøren?, spør han.

- Regjeringen har tatt noen bra skritt, men ikke gått helt i mål. Det er all grunn til å følge med.

- Staten bør betale mer

Netcom har noen umiddelbare tanker om høringen. De synes myndighetene bør ta en større del av kostanden med hensyn til implementering og drift av DLD.

- Det synes vi ut i fra at dette er ikke i operatørenes interesse. Derfor bør det også være andre plasser brorparten av investeringene legges, sier Øyvind Vederhus, kommunikasjonsdirektør i Netcom.

Tanken om å slå seg sammen med flere andre for å lage en lagringsløsning, støtter derimot teleoperatøren.

- Sikkerheten, som er primærspørsmålet, kan ivaretas vel så bra med en eller to, heller enn flere små, databaser. Tvert imot får man større ressurser til sikkerhet på den aktuelle databasen om det er færre av dem, sier Vederhus.

Get henviser til IKT-Norge for kommentar, og Telenor mener det er for tidlig å kommentere på nåværende tidspunkt. Telio var ikke tilgjengelig for kommentar, mens Altibox sjekker ut saken. Høringsfristen er på seks uker, det vil si 7. juni.