Smartklokker opp, mobiler ned
Nordmenn kjøpte forbrukerelektronikk for 32,3 milliarder kroner i 2015. Det ble rekord. Men salget av mobiler og nettbrett sank.
Tross nedgangen i antall solgte enheter i mobil- og nettverksmarkedet holdt omsetningen seg på 2014-nivå, fordi nordmenn kjøper de dyreste flaggskipsmodellene. I tillegg har høy dollarkurs bidratt til omsetningsveksten.
Eksplosjon i smartklokker
Salget av smartklokker eksploderte i 2015. Antall solgte enheter økte fra 80.000 smartklokker i 2014 til 240.000 året etter. Altså en tredobling.
Og tallet på smartarmbånd ble fordoblet, fra 240.000 enheter i 2014 til hele 480.000 solgte enheter i 2015.
– Nordmenn er både glade i friluftsaktiviteter og ny teknologi, og ligger i forkant av den globale utviklingen, som spår at smartklokker og -armbånd skal enda videre opp de neste årene, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen.
Omsetningsrekorden for forbrukerelektronikk i 2015 på over 32 milliarder kroner representerte en oppgang på 6,6 prosent sammenlignet med året før.
– Den svake kronekursen har påvirket bransjeaktørene ulikt i forhold til hvilke valutasikringsavtaler de har gjort, og det er ikke dollarkursen alene som bidrar til omsetningsveksten. Størstedelen kommer av at nordmenn kjøper dyrere og mer avanserte produkter, sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Elektronikkbransjen.
Mobiler og nettbrett ned
Tallet på solgte mobiltelefoner og nettbrett gikk altså ned i fjor. Elektronikkbransjens tall viser en nedgang i mobilsalget fra 2,1 millioner enheter i 2014 til 1,85 millioner mobiltelefoner i 2015. Altså en nedgang på 12 prosent.
Årsaken er at nordmenn kjøper telefon på øverste hylle og dermed bytter den ut sjeldnere enn før, mener Elektronikkbransjen.
Utskiftningstanken synker fordi nordmenn kjøper de dyreste mobilene og beholder dem lengre enn før – i snitt nesten 2,5 år før vi kjøper ny.
Derfor synker antall solgte mobiler. Men i kroner og øre holder omsetningen seg. Gjennomsnittsprisen økte med over 13 prosent i 2015, fra 3.700 kroner året før til 4.300 kroner i fjor.
Nettbrettsalget sank med 12,5 prosent i antall enheter og endte på cirka 613.000 solgte nettbrett. Relativt seg var imidlertid nedgangen mye mindre enn året før. Fra 2014 til 2014 sank antall solgte nettbrett med hele 36 prosent. Nedgangen er altså bremset opp noe.
– Vi tror årsaken til fortsatt nedgang i nettbrettsalget er tredelt, sier Ottemo. – Mange husstander har allerede ett eller flere nettbrett, mobiltelefonskjermene er blitt større, og bærbare pc-er med avtakbart tastatur, såkalte hybrid-modeller, har tatt noe av markedet, sier hun.
Tallene fra Elektronikkbransjen omfatter også hvitevarer og småelektriske produkter, samt tv-er.
Antall solgte tv-er sank fra 429.000 enheter i 2014 til 387.000 i 2015, en nedgang på nesten 10 prosent.
Omsetningen av tv-er økte likevel med åtte prosent, ettersom gjennomsnittprisen på tv-ene økte.
Andelen tv-er med 4K UHD-oppløsning endte på 15 prosent av markedet, og den nye folke-tv-en er apparater på mellom 55 og 65 tommer, som utgjorde over 36 prosent av markedet i fjor. Året før var folke-tv-en 44-54 tommer.
Dyrere kameraer
Kameramarkedet har paralleller til mobilmarkedet – færre, men dyrere kameraer.
Totalt falt kamerasalget med 14 prosent målt i enheter, fra 140.000 til 120.000 kameraer. Men samtidig økte verdien av fotomarkedet med åtte prosent og endte på 1,05 milliarder kroner i 2015. Det er tallene for både videokamera, stillbildekamera og optikk.
Kompaktkameraene falt med fire prosent i antall solgte enheter, speilrefleksmarkedet med hele 37 prosent, mens salget av kompakte systemkameraer holdt seg stabilt.