Likestillingskoden

Kvinnedagen 8. mars nærmer seg og dagen fylles med arrangementer hos flere it-selskaper og kvinner i digitale næringer samles til førpremiere på Hidden Figures, en hyllest til techkvinner. Selve dagen er stappfull av aktiviteter, over 1.000 deltagere på She-konferansen og ikke minst ulike kåringer av beste kvinnelige techgründer og ledere.

Innovasjon Norge deler ut prisen for årets "Female Entrepreneur" der vinneren belønnes med 500.000 kroner og en profesjonell mentor eller akseleratorprogram. Rett over påske kommer også den årlige Oda inspirasjonsdagen “The Exponential You”. Alt dette er viktig. Veldig viktig.

Det har skjedd noe i norsk it-næring, en kulturell reise, der det er aksept for å diskutere og utfordre homogene miljøer. Mange norske it-ledere velger strategisk mangfold fordi det lønner seg. Forskning viser at nettopp god kjønnsbalanse gir god avkastning på bunnlinjen.

Det er også grunnen til at Ikt-Norge i en årrekke har gjennomført sitt talentutviklingsprogram for kvinner i it-næringen. Med stor suksess klatrer kvinner oppover etter gjennomføringen. Likevel er det kun 12 prosent kvinner i ledergruppen i de største norske it-selskapene. I USA er andelen 20 prosent. Det viser en kartlegging gjennomført av Institutt for samfunnsforskning.

I Topplederbarometeret har forskerne analysert kjønnsbalansen i toppledergruppene i de 200 største norske selskapene, målt etter omsetning. Årsakene til dette er nok sammensatte. Ser vi på andelen kvinner generelt i it-næringen er det heller ikke lystig lesing. Tallet har ligget stabilt på pluss-minus 20 prosent i nærmere 20 år. Enda mer dramatisk er det at det kun er 0,9 prosent kvinnelige tech-gründere. Rekrutteringsgrunnlaget er muligens knapt, men andelen kvinner i it-næringen må opp. Vi har en felles jobb å gjøre.

Det er et paradoks at vi i verdens mest likestilte land ikke klarer å knekke den digitale likestillingskoden. Jenter velger ikke it-studier, de velger ikke it-næringen og vi finner få kvinner i ledende stillinger i vår næring. Derfor må vi klare å definere hindrene og ta aktive grep.

Ett av de aller viktigste tiltakene er å påvirke jenter når de er små.

Ett av de aller viktigste tiltakene vi kan gjøre er å påvirke jenter når de er små. Derfor har Ikt-Norge, i samarbeid med Oda Nettverket, Tenk-nettverket, Girl Geek Dinners, Norway Makers og Deichmanske Bibliotek i to år arrangert Girltech-fest under Oslo Innovation Week. Dit inviteres jenter fra åtteårsalderen for å lære seg å kode og skape digitale løsninger under kyndig veiledning av kvinnelige programmerere. 600 jenter i flere norske byer deltok på dette arrangementet i 2016.

Lær kidsa koding gjør en formidabel jobb med kodeaktiviteter i hele landet, og de yngste jentene deltar aktivt. Det er først når de får vite at det er en “gutteting” å kode at de faller fra. Dette vil forhåpentligvis gi avkastning på sikt. Samtidig må alle vi voksne, mødre, fedre, tanter og onkler, som jobber i næringen motivere jenter til å velge it-studier.

Men jobben må også gjøres i skolen. Nettopp derfor har Ikt-Norge tatt til orde for at koding må bli en sentral del av læringsarbeidet. Vi ønsker ikke digitale skiller mellom gutter og jenter. Vi vet at barn formes og blir påvirket til valg i ti- til 12-årsalderen. For å hindre digitale skillelinjer mellom kjønn må både gutter og jenter få grunnleggende kodekunnskap. Kan du kode kan du skape hva du vil.

Det er en lang vei å gå.

Jeg er optimist, men det er en lang vei å gå. Vi har mange fantastiske kvinnelige techforbilder som hver og en gjør en solid innsats for å motivere og rekruttere flere jenter. Jeg vil bruke 8. mars til å hylle dere alle, i og utenfor kvinnenettverkene. Samtidig vil jeg  oppfordre alle i næringen til å bruke dagen til å snakke med jenter om mulighetene vår framtidsnæring tilbyr.

Heidi Austlid er administrerende direktør i Ikt-Norge.