Mennesket er sterkt undervurdert

Blant dem er flere av ekspertene Dagens Næringsliv intervjuet sist lørdag og som ga avisen følgende konklusjon:

"Disse yrkene kan være borte om 15-20 år: derfor bør butikkansatte, leger, sykepleiere, frisører, politi, elektrikere, lokførere, bakere, slaktere, styremedlemmer, taxisjåfører, reholdsarbeidere og en god del journalister se seg om etter andre ting å gjøre."

Dagens Næringsliv oppslag føyer seg pent inn i rekke av en mengde oppslag av populærvitenskapelig art der noen går så langt at de nærmest fjerner den menneskelige funksjonen, plasserer oss alle på samfunnslønn satt utenfor enhver fornuftig og nyttig funksjon. Et lengre TV-program satte det perspektivet i forrige uke.

I mine øyne er mye av det som skrives om dette temaet det rene vrøvl til dels skapt at såkalte eksperter som lever av å lage dristige framtidsvisjoner.

I 1984 stiftet jeg først nærkontakt med AI-miljøet (les: Artificial Intelligence eller kunstig intelligens). Med god hjelp av formannen i AI-foreningen i USA, den norske nå avdøde professoren Kristen Nygaard, intervjuet jeg noen av de fremste AI-forskerne på MIT, Stanford og Carnegie Mellon for å nevne noen.

Gjennomgående var optimismen om AIs gjennombrudd meget stor også for 30 år siden. Det var de som mente at den kunstige intelligensen omgående ville overta mange menneskelige funksjoner.

30 år senere kan jeg konstatere: De som trodde det har tatt grundig feil. Oppgaven viste seg mye mer kompleks enn de hadde trodd. Så langt har den menneskelige intelligens langt overskygget den kunstige.

Oppgaven viste seg mye mer kompleks enn de hadde trodd.

Mye skjer, men riktignok ikke så mye på grunn av AI. Et nærliggende eksempel. Telenor Norge har blitt 10.000 færre ansatte siden årtusenskiftet og de skaper likevel større verdier. Hovedårsak er digitaliseringen av mye arbeid og sterk grad av automatisering. Men er det avanserte AI-systemer som har virket. Nei, bare i meget beskjeden grad. Er smarttelefonen vår smekkfull av AI? Nei det er mange smarte funksjoner, men intelligens har den ikke. Er Google Translate et pålitelig oversettersystem. Nei, slett ikke.

Men er Google Translate og smarttelefonen nyttige hjelpemidler. Så absolutt og denne skribent er absolutt tilhenger av kunstig intelligens. Selvsagt kan det hjelpe både legen og politiet i jobben. Og det vil like selvsagt effektivisere jobbene til begge og på sikt bety at det trengs færre ansatte som leger og politi. Men derfra til seriøst å anslå hvor mange år det går før legeyrket og politiyrket er vekk, er en drøy dram for å si det slik. Man skulle forresten tro at de som gjennomfører slike undersøkelser, har tatt mer enn en drøy dram.

Selvsagt kan Watson skanne dokumenter raskere enn noe menneske, selvsagt kan et godt AI-system finne diagnoser en legge ikke ser, selvsagt kan vi utstyre en del biler slik at de blir førerløse, men det er noe som de mange glemmer. Den kunstige intelligensen rekker ikke lenger enn det mennesker kan utstyre dem med av regelsett. Og det er mye som ikke er regelstyrt i vårt samfunn. Blant annet mellommenneskelig kommunikasjon ved hjelp av språk. Tvetydighetene i språkene er så mange at mye ikke kan oversettes utenfor bestemt sosial kontekst.  Vel nok kan vi lage lærende datamaskiner på isolerte områder, men spesielt sosiale «individer» er robotene ikke.

Et annet område som er uhyre vanskelig å programmere, er vår etiske standard og våre kulturelle normer.

Et annet område som er uhyre vanskelig å programmere, er vår etiske standard og våre kulturelle normer. Det består av mer enn fadervårets enkle bud og ligger til grunn for svært mange vurderinger i de fleste yrker. Også det er lett å overse synes det som. Om vi nå for eksempel fikk tillatt aktiv dødshjelp, er jeg ikke overbevist om at AI-systemer ville være i stand til å foreta med komplekse etisk, moralske og medisinske vurderingen som det nødvendigvis innbefatter.

Jeg er overbevist om at AI-systemer vil være gode hjelpere i de fleste yrker og vil få økt betydning framover. Jeg er også sikker på at det kraftig vil redusere behovet for antallet ansatte i mange yrker. Men det glipper for meg når både leger, frisører, politi og sykepleiere skal forsvinne om 15-20 år. Vi får med AI flere og bedre digitale tjenester og det reduserer behovet for menneskelig arbeid. Flott! Men ikke overdriv så hinsides enhver menneskelig fornuft, folkens!

Men det er saktens påkrevd med en debatt om hvilken grad av automatisering og AI-assistanse vi ønsker i et godt samfunn. Heldigvis har vi mennesker et ord med i laget om hva som skal skje. Det er vi selv som bestemmer hvor og hvordan AI skal benyttes.

Arne Joramo er redaktør i Telecom Revy.