Flere kvinner på scenen? Ikke skyld på at de ikke finnes, jobb bedre med programmet!
Vi må slutte å skylde på at det ikke finnes kvinnelige foredragsholdere eller foredragsholdere med innvandrerbakgrunn.
Ja, de er færre, men de er der og ansvaret ligger hos oss som lager konferanseprogrammene.
Det har gått noen år siden jeg skrev denne saken i Dagbladet og oppmerksomhet rundt tematikken flere kvinnelige foredragsholdere for alvor ble satt på dagsorden. Etter hvert ble tematikken utvidet til behovet for mangfold på scenene for øvrig. Vinklingene er mange, kvinner må selv bli tøffere, de som lager programmet må bli flinkere, det er for få å velge blant, må vi kvotere?
Hanne Kristine Fjellheim har rett når hun skriver i Computerworld at teknologibyråene må bli flinkere til å sette kvinnene sine på scenen. Det er et ansvar vi som jobber i teknologibransjen har, og jeg oppfordrer alle it-bedrifter til å ha et bevisst forhold til dette. Men først og fremst ligger ansvaret hos oss som lager programmene til havet av konferanser og seminarer vi har i dette landet.
Jobb bedre med programmene
Mange begynner jobben med å booke de kjente og synlige. Det er ofte menn eller kvinner som viser seg fram ofte. Men mangfold handler også om å vise fram nye stemmer (kudos til Mediaforums initiativ Nye stemmer) og når du allerede der tenker litt bredere, har du et større mangfold å velge blant både når det kommer til kvinner, legning, nasjonalitet, alder, og så videre.
Å lage et konferanseprogram ér og skal være krevende. Folk bruker mye tid og penger på å delta og for mange er det kanskje den ene konferansen de får gå på det året. Det forplikter. Min mistanke om at mange tar for lett på den jobben bekreftes på flere konferanseprogrammer jeg ser.
Tenk kvinner fra starten! Du skal ikke ha kvinner på programmet bare fordi de er kvinner, og du trenger å fylle på andelen. Du skal ha kvinner i programmet fordi de er dyktige kvinner. Om du starter denne jobben noen måneder før konferansen heller enn i siste liten er sjansen stor for at du lykkes med å finne de dyktige kvinnene.
Det er lov til å ikke få det til hver gang
Jeg skal være den første til å innrømme at det ikke er enkelt. Jeg har laget konferanseprogrammer i snart 10 år og jeg har gjort mange feil. Da vi hadde 40 prosent kvinner på scenen på Webdagene klarte vi likevel å arrangere en debatt med kun mannlige deltagere. Det fikk vi høre. Og jo mer spesialisert tematikken er, jo vanskeligere er det. Nå jobber jeg i en litt annen bransje som er mer teknologitung enn web og design. Da blir utvalget mindre. Noen ganger må vi faktisk bare si til oss selv at denne gangen går det ikke, det blir bare én kvinne eller til og med ingen.
Men da vet jeg i alle fall at vi har vært bevisste og gjort et forsøk. Mitt spørsmål er – har du forsøkt eller ble det bare slik fordi det var disse foredragsholderne som dukket opp når du googla?