Produktlanseringens ABC

Innboksen oversvømmes i skrivende stund av Computex-pressemeldinger, og består i hovedsak av to ting. Enten har et selskap lansert en ting, som er både kul og viktig, eller så har et selskap fått en pris for et produkt fordi det var både kult og viktig. Gjerne en kombinasjon, og ofte er produktene verken kule eller viktige.

Jeg må ha deltatt på et hundretalls produktlanseringer; alt fra enorme nettverksløsninger, usb-nøkler i smykkeformater, operativsystemer, strømforsyninger, spillkonsoller og hårfønere. Det finnes nesten ikke en produkttype innen it jeg ikke en eller annen gang har sett på en scene, gjerne i hendene på en bikinikledd dame. Så jeg tenkte, som et råd til våre lesere, å kombinere disse til en fiktiv, gjennomsnittlig produktlansering.

Invitasjonen kommer først, gjerne med kryptiske nærbilder av et produkt slik at du liksom ikke skal vite hva som lanseres. Dette vet vi alltid, det finnes nok av rykter der ute. Om selskapet er kjent for, la oss si smarttelefoner, så er det ingen overraskelse når en eller annen CEO dukker opp på scenen med en «revolusjonerende» og «unik» telefon, uten at den egentlig er noen av delene.

Etter en registrering, der vi får utdelt navneskilt i bytte mot mer personlig informasjon enn jeg er bekvem med å gi fra meg, finner vi endelig plassene våre blant andre i pressen. Noen sitter gjerne og fikler med kameraer, andre gjør seg klare til å live-blogge eventen for de stakkarne som ikke selv kunne ha gleden av å sitte i et altfor varmt rom med altfor mange mennesker. Du sitter gjerne på Andre eller tredje rad, bak en eller annen fyr som fant det for godt å sette et kamerastativ i veien.

På scenen begynner et altfor innfløkt program, med en enorm video full av smilende mennesker som av en eller annen grunn har med seg et elektronikkprodukt mens de seiler, løper gjennom en blomstereng eller går gatelangs i New York. Alle er forelska, alle er pene, og alle bruker produktet. Etter dette kommer det gjerne en animert film der vi ser komponentene til produktet komme sammen i full 3D mens kameraet snurrer 360 grader rundt. Alt er selvsagt akkompagnert med altfor mye bass, popmusikk og gjerne en laser eller to slengt inn.

Røykmaskin er en selvsagt når en fornøyd og smilende sjef over et eller annet kommer småjoggende inn på scenen. For utenforstående ser det ut som om han eller hun går på kokain og skal på et vekkelsesmøte. Det viftes med hendene og en skokk med folk klapper. Sure og bitre journalister blir enda surere og bitrere på all klappingen, og skuler stygt på junior-bloggere som enda ikke har lært seg at journalister skal være sure og bitre.   

På scenen drar sjefen frem produktet fra et podium, såfremt det lar seg holdes i to hender. Det holdes opp som Simba i Løvenes konge og en proklamasjon går ut om at nå er alle våre bekymringer over. Produktet er enten verdens første, verdens tynneste eller verdens raskeste. I hvert fall til neste produktlansering om to uker.

Det kommer stadig flere mennesker opp på scenen, alle kledd i hippe klær (les: joggesko, t-skjorte med ironisk trykk og blazer). De er enten partnere eller undersjefer fra samme firma med forvirrende titler som Senior VP of product marketing and event for device group management EMEA. Røykmaskinen fortsetter, og en slags merkelig dans utspiller seg på podiet av eldre menn som vil virke yngre.

For utenforstående ser det ut som om han eller hun går på kokain og skal på et vekkelsesmøte.

Presentasjonen er over, og det er på tide å la videobloggerne stå i veien for alle andre når vi skal rusle rundt og se på de forskjellige nye produktene. Alle slåss om plassene for å sikre seg bilder som uansett vil være av verre kvalitet enn de som en time tidligere er sendt ut i pressekittet på epost. Såkalte produktevangelikere står klare til å forkynne mer om viktigheten, og svarer lett avfeiende på spørsmål om kapasitet, klokkehastighet og om hvorfor de viser frem hovedkortet opp-ned.

På vei ut får man en såkalt swagbag i hendene som uten tvil inneholder følgende: usb-nøkkel med presentasjonen og bilder, en notatblokk med selskapets logo, et par penner, en flaske vann med selskapets logo og innimellom selve produktet. Så bærer det av gårde til flyplassen mens man funderer på hva man egentlig tjente på å kaste bort dagen på event istedenfor å forholde seg til pressemeldingen.

Selvsagt er det hyggelig å møte de samme journalistene om og om igjen, og det kan være nyttig å knytte kontakter mot selskapet. Men det blir så mye bravado, så mye ekstra som virker så altfor mye som en salgskonferanse istedenfor en lansering. De ansatte blir giret opp, og journalistene er fremdeles sure og bitre.

Produktlanseringens kunst er at den er konstant. Det skjer sjelden noe nytt, til og med produktene er sjeldent så banebrytende som Powerpoint-presentasjonen skal ha de til å være.  Dermed er presentasjonen det det ofte knyttes mest spenning til. Steve Jobs’ «One more thing» er nesten like kjent som selve lanseringen av den første iphonen. Det er et show, et sirkus og en litt slitsom måte å fortelle en nyhet på. Vi er kanskje sure og bitre, men det er en grunn til at vi møter opp gang etter gang etter gang for å høre fra selskapet om produktet. For denne gangen er det kanskje virkelig spesielt, og da slutter vi kanskje å være sure og bitre.

Jan Birkeland er redaktør i Computerworld og PC World.