Prosessor er spennende igjen!

Det er en stund siden prosessorkrigene var reelle, og det er enda lengre siden det var spesielt interessant å diskutere prosessorarkitektur og produksjon. Intel justerte nylig sitt bilde på Moore’s lov, fra ett til tre år. Dette kommer som følge av den nye 14 nanometer-produksjonen (nm) de benytter seg av. Senere i år starter selskapet produksjon på ti nm, og har en klar plan for både syv nm og fem nm.

Det er nettopp i produksjonen Intel har hatt det største overtaket på konkurrentene de siste årene, men uventet konkurranse, blant annet fra Samsungs Snapdragon-prosessor, har jevnet dette ut.  

AMD er tilsynelatende tilbake til gammel form med sine siste prosessorer, Ryzen. AMD har gått rett i strupen på Intels i-familie, og lanserer motparter til i7, i5 og i3.  Server-markedet er foreløpig ikke berørt av disse nye prosessorene, men AMD har allerede sagt at Ryzen støtter EEC-minne helt fra start, så det er allerede muligheter til å bygge såkalte whiteboxer basert på den nye arkitekturen. Den nye hovedkort-arkitekturen, AM4, tar også AMD inn i den moderne æraen, med støtte for blant annet teknologier som M.2 ssd-er, NVMe og DDR4.

Foreløpige tester har resultert i litt forskjellige konklusjoner når det gjelder ytelse, men blant investorer er troen stor på AMDs fremtid. Selskapet er likevel avhengige av å matche konkurrenten på ytelse på grunn av den fallende prisen på de tilsvarende prosessorene fra Intel. Det er uansett usannsynlig å se Intel på samme kostnadsnivå som AMD i nærmeste fremtid, og samtidig sannsynlig å se en økning i ytelse fra AMDs prosessorer. Prosessorene virker ikke å ha vært optimalisert for Windows 10, det eneste operativsystemet de støtter bortsett fra Linux, ved lansering.

ARM, på sin side, snakker allerede om å matche både Intel og AMD i ytelse neste år, når selskapet slipper sine redesignede Cortex-A prosessorer. Ifølge selskapet har trenden med VR og maskinlæring ført til et større behov for ren ytelse, og ARM ser behovet også i det mobile markedet for dette. Den store forskjellen her er at ARM fremdeles sier de vil begrense strøm-bruken, noe som gjør deres arkitektur veldig attraktive i vifteløse systemer som ultraportable bærbare, nettbrett og telefoner.

Det åpner også opp muligheter for selskaper som Apple til å lisensiere den nye prosessorarkitekturen i sine maskiner, ikke bare i Iphone, slik de gjør i dag. ARM benytter seg av en designfilosofi de kaller Big Little som lar selskapet fordele prosessorkjerner på en gitt prosessor som spesialiserer seg på visse oppgaver. Denne kan for eksempel la fire kjerner brukes til applikasjoner som krever høy ytelse, mens de fire resterende kan konsentrere seg om oppgaver som går i bakgrunnen og krever mindre kraft.

Intel har hatt nær monopol i dette markedet de siste ti årene.

Men hvorfor er alt dette viktig, når det på overflaten kun er lansering av ny teknologi? Det er viktig fordi Intel har hatt nær monopol i dette markedet de siste ti årene. Den eneste grunnen til å velge AMD har stort sett vært at de har vært billigere, fordi de har brukt eldre teknologi som ikke kunne måle seg med Intel. Intel måtte allerede i 2009 også betale nesten 12 milliarder kroner til det europeiske konkurransetilsynet etter at de skviset AMD ut av OEM-markedet.

At også ARM nå kommer på banen betyr at prosessormarkedet kommer til å spisses de neste årene, og det kan bare være bra for konsumenter, men også leverandører som ønsker å implementere prosessorer i sine produkter. Tingenes internett kommer til å bli et stikkord her.

Jan Birkeland er redaktør i Computerworld og PC World.