Et feilaktig nei til Telia

Siden Netcom ble en realitet i 1993 norsk telebransje har vi, og mange med oss, advart mot duopolets bedrøvelige virkning på konkurransen i det norske mobilmarkedet. Og vi har stadig tatt til orde for en sterk tredje operatør med eget nett. I den forbindelse var Nkoms blindebukk-auksjon som sendte Tele2 ut av Norge en ulykke. Ice hadde ved siste måling 1,6 prosent av markedet.

Likevel er vi for at Telia nå får kjøpe Phonero. Og vi mener Konkurransetilsynets varsel om nei viser at de ikke helt forstår bedriftsmarkedet innen telecom.

Telia har ganske riktig påpekt at dette markedssegmentet til de grader er dominert av Telenor med en markedsandel på 67 prosent pluss leieinntekter fra virtuelle aktører. Med oppkjøpet ville Telia-Phonero utgjøre 26 prosent av markedet.

Det er god grunn til at tro at Telia har rett i at konkurransen vil bli større ved en sammenslåing.  I det mobile bedriftsmarkedet har Telenor i alle år dominert storkundemarkedet. De mest attraktive kundene er store kjeder og til dels internasjonalt rettete bedrifter med mange lokasjoner. Her har det alltid vært, og er fortsatt slik, at bare Telenor har hatt størrelse og geografisk nærvær mange nok steder for å kunne tilfredsstille storkundenes behov.

I realiteten har alle konkurrenter, inkludert Telia og Phonero, vært henvist til SMB-markedet. Det var også der Network Norway bygde seg opp. Men også der har Telenor via Dipper vist kraftige muskler i de to siste årene.

På mange måter har alle konkurrentene til Telenor i dette markedet blitt for små og nisjepregete til å by Telenor skikkelig konkurranse. Derfor solgte i sin tid Broadnet sine mobilkunder til Phonero. Derfor lot Lyse bedriftskundene i Hello gå til Telenors Dipper. Det virker noe merkelig at et slikt kjøp fra Telenors side av bedriftskunder er helt ok mens Telias kjøp er skadelig for konkurransen.

Telenor har en annen betydelig fordel på bedriftsmarkedet. De er eneste totalleverandør som kan tilby både fast og mobil aksess i en og samme pakke. Den muligheten har ingen andre i det norske markedet. I tillegg er de uhyre dyktige i spesielt dette segmentet.

Kort sagt: 25 års mobilhistorie siden GSM ble lansert i Norge viser at ingen, absolutt ingen noensinne, har maktet å gi Telenor skikkelig konkurranse i hele bredden av bedriftsmarkedet. Hovedårsaken er at konkurrentene har vært for små, for finansielt svake og framfor alt alle kun nisjeaktører der Telenor har kunnet opptre i hele bredden.

Ved oppkjøpet av Phonero kunne vi se konturene av en sterk utfordrer til Telenor i dette viktige segmentet.

Ved oppkjøpet av Phonero kunne vi se konturene av en sterk utfordrer til Telenor.

Blir Konkurransetilsynets varslete nei-vedtak stående vil situasjonen med kun nisjeaktører mot et fullrigget Telenor i dette segmentet bli vedvarende. Kanskje vil det øke konkurransen i SMB-markedet og på de enkleste produktene, men det vil samtidig effektivt sørge for at Telenor fortsatt blir temmelig alene i storkundemarkedet. Hva det medfører av markedsdominans viser tallene krystallklart.

Det er også et faktum at nesten ingen mobiloperatør i Norge over tid har greid seg som leietaker i andres nett. Phonero vil ved et nei fortsatt være det. Ved en sammenslåing vil det styrke totalbildet at Telia effektivt kan utnytte den konkurransefordelen det er å eie sitt eget nett.

For oss står det som uforståelig at Konkurransetilsynet ønsker at det for overskuelig framtid skal være slik at bare Telenor skal operere over hele bedriftsmarkedet mens utfordrerne alle skal være så små at de her henvist til nisjene.

Så lite vi enn liker det: I dette segmentet er det bedre med en sterk utfordrer til Telenor enn ingen.

Arne Joramo er redaktør i Telecom Revy.