Store digitale forskjeller i kommune-Norge
Det viser en fersk dybdeundersøkelse av forholdene for digital utvikling i de 30 største kommunene i Norge og Danmark.
- Jeg er bekymret for at utviklingen innen velferdsteknologi vil stoppe av manglende tilrettelegging for nettverksutbygging, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge.
For tredje gang siden 2012 har Telenor og analysebyrået Nexia tatt temperaturen på hvordan nordiske byer legger til rette for digital samfunnsutvikling i Bredbåndsbyindeksen.
Danmark i tet
Bredbåndsbyindeksen har undersøkt 30 kommuner i Norge og Danmark, og kartlagt digitaliseringstakten i tre kategorier: vilkårene for mobil- og fastnettutbygging og kommunale digitale tjenestetilbud. Til tross for noe forbedring i alle kategorier siden 2014, viser undersøkelsen at noen kommuner ikke ser betydning av å få bygget ut mer fast bredbånd.
For første gang har danskene tatt topplasseringene i undersøkelsen. Øverst troner København, med et samlet resultat på 6,9 av totalt ti oppnåelige poeng. Rett bak kommer Odense og Bodø på delt andreplass, begge med 6,2 som samlet resultat. Dette skriver Telenor i en pressemelding.
Møter motstand
- Dessverre kan vi fortsatt møte motstand når vi bygger ut mobil- og bredbåndsnettet. Det har vi varslet om lenge. Flere ganger har telekombransjen fått lovnader fra regjeringen om at det skal tas grep for å få nasjonale graveregler som sikrer rettferdig og effektiv utbygging. Første gang i regjeringserklæringen, så i 2015 da vi presenterte den forrige bredbåndsundersøkelsen. Vi venter fortsatt, sier Svendsen i meldingen.
Svendsen mener innbyggerne og norske kommuner lider under mangel på en enkel og enhetlig nasjonal graveforskrift som sikrer like vilkår for å legge bredbåndskabler over hele Norge, slik som de har i Danmark.
- Ved å legge forholdene til rette for en forutsigbar saksbehandling har danskene sikret seg rask vekst i bredbåndsinfrastruktur, og med det rykket fra de norske byene i undersøkelsen, sier Svendsen.
Store mengder data
Hvert år investerer Telenor over fire milliarder i infrastruktur. Det er halvparten av hele bransjens investeringer. Siden den første Bredbåndsbyindeksen i 2012 har over 20 milliarder kroner gått til bedre mobildekning og bredbånd. I tillegg kan man regne med ytterligere 20 milliarder fra de andre operatørene over samme periode.
Svendsen er bekymret for at utviklingen innen velferdsteknologi kan stoppe av mangel på nettverkskapasitet. og mener digitalisering i offentlig sektor krever robust, sikker og høy kapasitet i mobile og faste bredbåndsnett.
- Store mengder data skal trygt lagres i skyen, og kunne sendes mellom behandler og pasient. Vi snakker ikke lenger om muligheten til å betale med e-faktura eller søke barnehage på nett, vi snakker om mye større mengder data, sier Svendsen.
Felles digital grunnmur
Mikael Christiansson i Nexia mener Danmark har en sterkere nasjonal graveregulering som sikrer en jevnere utbygging.
- Ved å sørge for at hele landet har en felles digital grunnmur, unngår danskene at enkelte byer havner etter i digitaliseringskappløpet, sier han.
På topplisten i Norge troner Bodø, Skien, Trondheim og Bærum med en høy samlet score i alle kategorier.
- Dette er resultatet av å ha en sterk ikt-strategi, en stor vilje til å gi innbyggerne det de vil ha, og et godt samspill med telekomindustrien, sier Christiansson.
Mobil fremgang
Selv om Svendsen er bekymret, viser utbyggingstakten av mobilnettet god fremgang. Fra en samlet poengsum på 4,5 i 2014 viser undersøkelsen 5,5 i undersøkelsen fra høsten 2016.
- Vi møter større aksept for å plassere basestasjoner på kommunal eiendom. Vi tror innbyggernes sterke etterspørsel motiverer kommunene til å legge til rette for god dekning, forklarer Svendsen.
I likhet med tidligere undersøkelser er det fortsatt Stavanger (3,1 poeng) og Sandnes (2,1 poeng) som har størst begrensninger i mobilutbyggingen. I motsetning til resten av kommune-Norge går utviklingen i feil retning. I 2012 fikk Stavanger 5,7 og Sandnes 2,9 poeng.
- Vi får ofte avslag på utbygging av mobilbasestasjoner på grunn av en ubegrunnet strålingsfrykt. Ingen av våre installasjoner er i nærheten av å bevege seg over grenseverdiene fra Statens strålevern. Samtidig skal det nevnes at jo dårligere dekning det er, jo mer energi må mobilene sende ut for å søke seg til nærmeste basestasjon. Vi håper å se en bedring her de neste årene, ikke minst fordi neste generasjons nettverk 5G vil kreve større tetthet av basestasjoner, sier Svendsen.
Best i digitalklassen
Til tross for negativ utvikling innen mobilnettutbygging er Stavanger blant de beste i klassen til å tilby gode digitale tjenester til innbyggerne sine. Av de 30 kommunene undersøkelsen har sett på, kommer Bærum, København, Trondheim, Stavanger og Århus best ut i denne kategorien.
- Dette er kommuner som viser solide prestasjoner i digitaliseringen av sine tjenestetilbud. Skillet mellom foregangskommunene og de andre, er gode planer og prosesser for å utvikle smarte byer, digitalisering og velferdsteknologi. Kommuner med sviktende kapasitet i nettet vil slite med å holde tritt med utviklingen fremover, avslutter Svendsen.
