Aktualiteten for SSD har tatt lengre tid enn vi først hadde trodd. Hovedproblemet har hele tiden vært prisen, og prisen har for høyhastighets SSD-enheter ikke blitt spesielt mye lavere. SSD har heller ikke hatt den praktiske påvirkningen for batterilevetiden i bærbare pc-er som man først hadde regnet med.

Men SSD kan også bety høyere ytelse. Vi sier «kan», for vi har også testet SSD-er som i praksis har gitt betydelig lavere ytelse enn en vanlig harddisk. Ytelsen på en del av de rimeligste SSD-ene på markedet er på enkelte områder svært dårlig i praksis, spesielt når det gjelder skriving og fleroppgavekjøring.

LES OGSÅ: Den raskeste Serial ATA-harddisken

SLC vs. MLC

For SSD har man to forskjellige teknologier som benyttes for flash-minnet; Single-Level Cell og Multi-Level Cell. Forskjellen er primært at man for SLC lagrer en bit per celle, mens man for MLC lagrer to bit per celle. MLC har derfor gjerne gitt bedre pris/kapasitets-forhold ettersom man får høyere datatetthet, hvilket reduserer produksjonskostnadene.

Tradisjonelt har MLC-basert SSD vært tregere enn SLC-basert. Man har også spesifisert langt kortere levetid for MLC enn SLC. Vanligvis har man sagt 10 000 overskrivninger per celle for MLC og 100 000 for SLC.

Med andre ord kan hver celle bare overskrives et vist antall ganger. Tallene kan på sett og vis høres lave ut, men samtidig kan de bety flere års kontinuerlig bruk. Intel har sett på bruksmønstre for markedet som deres SSD-er rettes mot. For M-serien er det spesifisert 100 gigabyte per dag med skriving i fem år.

Når en celle har nådd sitt maksimale antall overskrivninger merkes den av styringselektronikken som kun lesbar. Man vil med andre ord ikke miste dataene som ligger i cellen. For videre bruk vil ikke cellen brukes og styringselektronikken vil overse cellen når nye data skal lagres på enheten. Intel har i overkant med 6 gigabyte ekstra celler som kan benyttes for å erstatte celler som har blitt utslitt. Intel vil snart ha programvare klar der man også kan kjøre diagnose for å sjekke hvor langt unna man er at celler ikke lengre kan benyttes.

I praksis er nok ikke slitasjen for SSD noe man trenger å bekymre seg over. Rent teoretisk er den generelle sjansen for feil lavere på SSD-er enn på harddisker, så framt SSD-en er av god kvalitet. Noe annet forventer vi ikke fra Intel...

Raskere kommer

Intel har lansert, og vil etter hvert levere, en rekke andre SSD-enheter. X25-M vil også leveres i 1,8-tommers-formfaktor under navnet X18-M. Ytelsen skal være den samme. X25-M og X18-M vil også komme i 160 gigabyte-versjoner.

I tillegg er X25-E lansert. Denne vil leveres med kapasitet på 32 og 64 gigabyte og er basert på SLC. Ytelsen, og prisen, vil være høyere enn for X25-M. E-serien rettes mot nettverkstjenere og arbeidsstasjoner og en 32 gigabyte-modell koster her nesten 7 000 kroner.

Til neste år forventes det at Intel øker kapasiteten. Dette skjer samtidig som produksjonsprosessen går ned fra 50 nm til 34 nm, hvilket også kan ha betydning for prisen.

LES OGSÅ: Rå lagringshastighet

Ytelsen i praksis

Vi har så langt ikke testet så mange SSD-er, og har unngått en del av de aller raskeste på grunn av at prisen de har hatt – de har ganske enkelt vært uaktuelle. Vi har imidlertid hatt enkelte bærbare pc-er med noen av de raskeste SSD-ene, og enkelte ytelsestall fra dem. Vi har også kjørt konkrete tester av flere SLC-baserte tildels rimelige SSD-er. Videre er det aktuelt å se ytelsen opp mot vanlige harddisker, både for stasjonære- og bærbare pc-er.

For vanlige kontorapplikasjoner vil nok ikke ytelsen være påtagende mye bedre for de fleste. Man vil i mange sammenhenger få raskere oppstart av applikasjoner og raskere innhenting av større filer.

Går vi over på oppgaver som ren filbehandling, blir forskjellene tildels enorme. Vi målte sekvensiell lesehastighet på opptil 240 megabyte per sekund. Det meste vi har hatt på en vanlig 3,5-tommers harddisk for stasjonære pc-er er cirka 90 megabyte i sekundet. Western Digitals Velociraptor med 10 000 o/min rotasjonshastighet, kontra 7 200 på vanlige 3,5-tommers-harddisker, klarer i overkant av 100 megabyte i sekundet. Den sekvensielle skrivehastigheten målte vi til cirka 80 megabyte i sekundet. Vanlige harddisker ligger her på cirka 60 megabyte, mens de aller raskeste er oppe i cirka 80.

En av de store ytelsesfordelene ligger i aksesstiden. På en vanlig 7 200 o/min-harddisk vil aksesstiden gjerne være 12-14 ms. For Western Digitals 10 000 o/min Velociraptor er den cirka 7 ms. For en SSD er den gjerne godt under 1 ms. Vi ser store forbedringer på en del fleroppgaveoperasjoner og lesing av mindre datasett. Et annet eksempel er Futuremark PCMark, som utfører operasjoner som virussøk, oppstart av Windows, applikasjonsstart med mer. Resultatet her er nesten 30 000 poeng for Intels SSD. Det er det dobbelte av de andre bedre SSD-ene vi har testet eller hatt i bærbare pc-er. Det er videre fire-fem ganger høyere enn det vi har sett for vanlige 3,5-tommers harddisker – og ennå mer sammenlignet med 5 400 o/min-harddiskene man vanligvis finner i bærbare pc-er.

En ting vi vil bemerke at ytelsen går en del ned når SSD-en nærmer seg full. Vi gjorde en del tester med rundt 25 prosent ledig plass, og ytelsen ble en del lavere enn ved nesten 100 prosent ledig. Dette skyldes ikke fragmentering, ettersom dataene ikke var fragmentert. Dessuten er ikke fragmentering noe praktisk problem for en SSD. Strengt tatt kan man også si at man ikke bør defragmentere en SSD, ettersom det gir økt slitasje, uten at det i praksis skulle ha noe å si for levetiden.

Når det ellers gjelder de vanlige harddiskene benyttet som referanse her skal det nevnes at Western Digital Scorpio Black er en 2,5-tommers 7 200 o/min-harddisk rettet mot bærbare pc-er. Seagate Momentus 5400.4 er en 5 400 o/min 2,5-tommers-harddisk for bærbare. Western Digital Caviar Black er den raskeste vanlige 3,5-tommers 7 200 o/min-harddisken vi har testet, mens Western Digital Velociraptor er en 10 000 o/min Serial ATA-harddisk rettet mot kraftige pc-er/arbeidsstasjoner, nettverkstjenere og lagringsløsninger. Innodisk FiD SATA 10000 er en SLC-basert SSD meg god ytelse, men den er ikke like rask som Samsungs SLC-enhet, som vi tidligere kun har testet i forbindelse med bærbare pc-er der den har vært levert.

Batterilevetid

SSD benytter i teorien mindre strøm enn vanlige harddisker i bærbare pc-er. Ser man på harddisker, oppgis gjerne strømforbruk når disken ikke gjør noe og et maksimalforbruk. I praksis, ved vanlig type bruk, kan det være at veldig mye av strømforbruket ikke er særlig mye høyere enn når disken bare spinner uten å gjøre noe.

For SSD er strømforbruket mer konstant og SSD mangler per i dag gode teknologier for strømstyring/strømsparing. Så lenge SSD-en aksesseres, vil strømforbruket være det som er maksimalt for den.

Ytelsen kan også påvirke strømforbruket. Med dårlig ytelse vil en del operasjoner kunne kreve høyere effektbelastning over lengre tid, og sett slikt vil man ha besparelser. I beste fall kan Intels X25-M gi noen få prosent batteriforbedring i praksis, men for en vanlig bærbare er det såpass lite at det i praksis ikke har noen reell betydning.

Fortsatt for dyrt

Man har i dag 64 gigabyte SSD-enheter nede i under 2000 kroner. Dette er imidlertid enheter som på mange områder har svak ytelse – på enkelte områder også særdeles dårlig ytelse sammenlignet med vanlige harddisker. Ekstra batteritid til din bærbare pc gir de heller ikke. Et annet element er at 80 gigabyte for mange vil være en begrensning: Legger man sammen plassen som kreves av Windows Vista og en del programpakker i dag blir det raskt noen titalls gigabyte.

Intels X25-M leverer på mange områder bedre ytelse enn Samsungs raskeste SLC-baserte SSD, og er samtidig rimeligere enn deres 64 gigabyte-versjon. Prisen for X25-M er i skrivende stund cirka 5 800 kroner inklusive mva. hos de rimeligste nettbutikkene. Dette gjør at det fortsatt er et nisjeprodukt for dem med spesielle behov, samt at man nok kan se det i en del bærbare pc-er rettet mot bedriftsmarkedet.

Med ytelsen X25-M leverer kan man ikke annet enn håpe på at prisene raskt vil synke slik at flere får muligheter til å ta dette i bruk. At Intel kommer på banen og er leveringsdyktig på et såpass raskt produkt, kan bety en del for konkurransen på markedet. Det kan også nevnes at Intel produserer SSD i samarbeid med Micron, og vi skal ikke se bort fra at Micron (som også har merkenavnene Crucial og Lexar) kommer med SSD-enheter som benytter samme teknologi som Intel.

LES OGSÅ: Kjøpeguide for harddisker