Slik fungerer AirDrop

Å flytte en fil fra én datamaskin til en annen er like tungvint i dag som det var for ti år siden, da nettbasert fildeling begynte å bli tatt i bruk for fullt.

La oss si at du skal flytte en fil fra datamaskin A (for eksempel din MacBook Pro) til datamaskin B (for eksempel Mac-en til et familiemedlem eller en kollega). Det første du må gjøre, er å forsikre deg om at begge maskinene er på det samme nettverket eller synlige for hverandre via internett.

Deretter må du starte opp Fildeling i Deling-panelet i Systemvalg. Du må passe på at den andre personen har de nødvendige tillatelser for å få tilgang til mappen eller disken der filen ligger. Personen på den andre datamaskinen (som altså kan være deg) må deretter velge den nettverksdelte serveren, taste inn korrekt brukernavn og passord og navigere seg frem til den aktuelle filen.

Skjære gjennom tøvet

Synes du det hørtes tungvint ut? Formålet med AirDrop er å skjære igjennom alt dette tøvet og å gjøre det enkelt som fot i hose å flytte en fil mellom to datamaskiner.

Men hvordan greier egentlig AirDrop å gjøre dette så lettvint? AirDrop benytter ganske enkelt en ikke helt ny wlan-teknologi som tillater datamaskiner og andre enheter i nærheten av hverandre å koble seg opp mot hverandre ved hjelp av såkalt «peer-to-peer»-nettverk (et nettverk av «jevnbyrdige» datamaskiner der det ikke er noen hierarkisk server/bruker-arkitektur), skriver Macworld USA .

Datamaskiner som kommuniserer med hverandre via AirDrop, trenger ikke være tilkoblet det samme lokalnettet. Det er ikke nødvendig å opprette noe «ad hoc»-nettverk (midlertidig nettverk), og det trengs ingen basestasjon. AirDrop går utenom alt slikt.

Du bare åpner AirDrop-vinduet (klikk på navnet AirDrop i sidepanelet på et hvilket som helst Finder-vindu), og deretter drar du filen til ikonet som viser den aktuelle brukeren i nærheten (som også har AirDrop aktivert på sin maskin). Når mottakeren aksepterer at filen skal overføres, starter overføringen – enkelt og greit.

De riktige brikkene

AirDrop trenger imidlertid en Mac med en wlan-brikke av forholdsvis ny dato, eller mer bestemt brikker som støtter «WiFi Direct»-nettverk (eller tilsvarende løsninger fra tiden før dette ble standardisert). WiFi Direct har vært en industristandard siden 2009. Med en slik brikke i maskinen kan man enkelt opprette en peer-to-peer-forbindelse.

Samtidig støtter løsningen streng WPA2-kryptering, og enheter på WiFi Direct-nettverk er i stand til å kunngjøre eller kringkaste de tjenestene de kan tilby til andre enheter. For eksempel kan en skriver med WiFi Direct-støtte kringkaste det faktum at den er en skriver. Til og med modellnummeret kan kunngjøres, i tilfelle det trengs å laste ned en driver. En mobiltelefon kan fortelle enheter i nærheten at den kan overføre filer og brukes som modem mot internett.

Ikke i operativsystemet

De fleste wlan-brikkesettene som benyttes i dag, inkludert noen av dem Apple har brukt i flere år, støtter WiFi Direct. Men selv om både Apple og Microsoft har vært representert i styret for wlan-alliansen, som står bak de underliggende tekniske standardene og sertifiseringsreglene, har det frem til nå ikke vært støtte for dette på operativsystemnivå. Verken i Windows, Lion eller i noe operativsystem for mobil enheter finner du støtte for WiFi Direct. I AirDrop bruker Apple bare et begrenset utvalg av WiFi Direct-funksjoner – AirDrop er egentlig ikke kompatibel med standarden.

Ikke for alle Mac-er

Apple begynte å introdusere kompatible wlan-brikker i noen av maskinene sine for tre år siden. Men så sent som for bare ett år siden ble det fortsatt lansert maskiner som manglet slike brikker. Så sant din Mac ikke har den riktige brikken fra Atheros eller Broadcom, kan du ikke bruke AirDrop. Apple har lagt ut en informasjonsside om AirDrop der vi finner følgende liste over Mac-er som støtter AirDrop:

• MacBook Pro (sen 2008 eller nyere, men ikke 17-tommeren som kom sent i 2008).
• MacBook Air (sen 2010 eller nyere).
• MacBook (sen 2008 eller nyere, men ikke den hvite MacBook-en fra sent i 2008).
• iMac (tidlig 2009 eller nyere).
• Mac mini (fra midten av 2010 eller nyere).
• Mac Pro (tidlig 2009 med AirPort Extreme Card, eller fra midten av 2010).
• Det faktum at AirDrop ikke fungerer på alle Mac-er, har skapt en del irritasjon blant Mac-brukere, og en del av dem har luftet irritasjonen sin på diverse Mac-fora.

Det er forståelig at folk blir sinte når en såpass markant funksjon som AirDrop ikke fungerer for en rekke av brukerne som oppgraderer til det nye operativsystemet. Noen synes det er merkelig at Apple ikke har greid å gjøre AirDrop tilgjengelig via eldre wlan- eller Ethernet-forbindelser.

Svaret er at AirDrop ikke baserer seg på en standardisert nettverksteknologi. Her snakker vi om peer-to-peer-nettverk. Apple ville sikkert ha fått flere venner om selskapet i stedet hadde valgt løsningen som ligger til grunn for DropCopy.

AirDrop er fremtiden

Til tross for de åpenbare svakhetene representerer AirDrop likevel fremtiden. Etter hvert som det selges stadig flere nye Mac-er og de gamle forsvinner, vil flere og flere maskiner støtte AirDrop.

Når de nyeste nettverksbrikkene er blitt mer utbredt, vil Apple (og andre) kunne implementere WiFi Direct for fullt. Dermed vil en rekke dagligdagse nettverksoppgaver bli mye lettere å håndtere. AirDrop (eller WiFi Direct) vil kunne finne veien inn i iOS (operativsystemet til iPad og iPhone) og i andre mobiloperativsystemer.

Uansett hvordan det går, vil vi trolig finne peer-to-peer-nettverk av AirDrop-typen stadig mer i bruk og som et stadig vanligere innslag i våre daglige datamaskin-rutiner.