TEST: Intel Core i7 imponerer

Intel Core i7 har tidligere gått under kodenavnet Nehalem. Dette er prosessorene som tar over ytelsestronen for de raskeste Core 2 Quad-prosessorene. Core 2-serien av prosessorer vil fortsatt være på markedet lenge, både i to- og firekjerneversjoner. I første omgang går Core i7 inn i toppsegmentet av Intels prosessorer.

I første omgang er det tre modeller som har blitt lansert; i7 965 Extreme Edition, i7 940 og i7 920.

Alle prosessorene har 256 kilobyte andrenivåbuffer per kjerne, 8 megabyte delt tredjenivåbuffer, støtter DDR3-minne på 1 066 MHz og har et maksimalt strømforbruk på opptil 130 watt.

Klokkefrekvensen er henholdsvis 3,2, 2,93 og 2,66 GHz. Core i7 965 har også en raskere intern kommunikasjon i prosessoren enn de lavere modellene.

I likhet med dagens Core 2-prosessorer vil i7 produseres med 45 nm produksjonsteknologi, men en overgang til 32 nm er ventet i løpet av 2009. Rent transistormessig har antallet gått ned fra cirka 820 millioner for Core 2 Extreme QX9770 til cirka 731 millioner for Core i7.

Sammenlignet med Core 2 er det gjort en rekke arkitekturmessige endringer. Blant annet er minnekontrolleren nå blitt en integrert del av prosessoren. AMD har hatt en slik løsning siden Athlon 64 ble lansert i 2003, og det gir mindre forsinkelser i kommunikasjonen med minnet.

I tillegg til at det er fire kjerner har man et design som kan minne om Hyperthreading-teknologien man så på Pentium 4, hvilket gjør at prosessorene mer effektivt skal kunne håndtere mer enn fire parallelt kjørende tråder. For å håndtere oppgaver der man ikke har spesielt god utnyttelse av flertrådkjøring, slik at prosessoren effektivt utnytter bare èn eller to kjerner, kan klokkefrekvensen på de belastede kjernene økes.

Vi har testet med Hyperthreading både på- og avslått - i enkelte tilfeller ser man at det faktisk trekker ned ytelsen litt, men i de fleste tilfeller forbedres ytelse.

Prosessorene benytter Intels nye LGA1366-prosessorgrensesnitt. Dette grensesnittet er i første omgang tilgjengelig på hovedkort med Intels X58-brikkesett. Core i7 920 og i7 940 er kraftig begrenset når det gjelder overklokking, mens Core i7 965 Extreme er ulåst i henhold til dette. Hvordan prosessorene i praksis blir å overklokke har vi foreløpig ikke erfaring med.

Problemer for AMD

Allerede har Intel en bedre prosessor gjennom dagens Core 2-modeller enn det AMD har gjennom Phenom. Dagens Phenom-prosessorer er basert på 65 nm produksjonsteknologi, og et sentralt element for AMD for å skalere opp ytelsen kan først være å få produksjonen av prosessorer for vanlige pc-er over på 45 nm.

AMD har tidligere uttalt at de forventer å starte 45 nm-produksjonen innen utgangen av 2008, og at man forventer å ha prosessorene på markedet rett over nyttår.

Spørsmålet blir om en skalering i form av økt klokkefrekvens er nok, når prosessorene i dag har problemer med å konkurrere med Intels Core 2-serie. Trolig må det flere arkitekturmessige optimaliseringer til. Det er ventet at de kommende 45 nm-prosessorene vil ha økt størrelse på tredjenivåbuffer.

Vi tror imidlertid AMD vil fortsette å ha problemer med å konkurrere med Intels raskeste modeller, men i stedet vil fokusere på å konkurrere på pris i budsjett- og mellomsegmentet.

Ytelsen

Vi har sett på ytelsen opp i mot et utvalg av Core 2-prosessorer fra Intel, et utvalg av AMDs Phenom-prosessorer og AMDs "gamle" Athlon 64 X2 6400+. For testen av Core i7-prosessorene ble det benyttet Intels eget X58-hovedkort og trekanals DDR3-minnekonfigurasjon på 1 066 MHz.

Phenom-prosessorene er testet med et Gigabyte 790FX-basert hovedkort og Core 2-prosessorene med et Asus X38-kort.

Grafikkortet benyttet er et Nvidia Geforce 8800GTS. Vi er klar over at dette kortet nå er en flaskehals for testingen, men det er brukt ut i fra kompatibilitet med tidligere prosessortester. Vi vil her ikke vise til mange spilltester, ettersom tallene vil bli det samme for mange spill på grunn av grafikkortet.

Konklusjon

Det blir tre faktorer som blir svært sentrale for vurderingen av en prosessor; ytelse, strømforbruk og pris.

Core i7 koster cirka 2 500, 5 000 og 9 000 kroner for henholdsvis i7 920, i7 940 og i7 965. Per i dag er også hovedkortene for denne plattformen dyr -- nesten 2 500 kroner må man ut med for et (rimeligere) Intel X58-basert hovedkort. Man trenger videre DDR3-minne som er dyrere enn DDR2-minne, og for best ytelse trenger man å installere tre eller seks minnemoduler.

Core i7 kunne i utgangspunktet vært et godt valg sett ut i fra prisen på cirka 2 500 kroner, men den dyre plattformen rundt gjør det per i dag fortsatt veldig dyrt. Sett ut i fra dette kan fortsatt Core 2-serien av prosessorer være det mest aktuelle for de aller fleste. Vi får se hvordan prisene utvikler seg på hovedkortene og DDR3-minne er ikke så veldig mye dyrere enn DDR2 hvis man skal ha 3 gigabyte minne, men det blir en del med 6 gigabyte minne. Det skal imidlertid sies at ytelsestapet man får ved å kjøre to minnemoduler i stedet for tre er lite -- ut i fra det vi så langt kan se kan man like gjerne bruke to moduler i stedet for tre.

Vi må også se det som en liten svakhet at man offsielt ikke har støtte for mer enn 1066 MHz minne. Det er imidlertid mulighet for å bruke 1333 og 1600 MHz DDR3 gjennom overklokking av minnebussen på Core i7 965. Det man videre må være oppmerksom på ved kjøp av minne til denne plattformen er at spenningen modulene krever ikke overstiger 1.65V. Mange av entusiastmodulene som har vært solgt til nå har hatt spenningskrav på rundt 2V. Bakgrunnen for at slike ikke kan benyttes er at minnespenningen påvirker prosessorspenningen, og man vil risikere å ødelegge prosessoren ved å gå over 1,65V.

Det blir litt for tidlig å gi en endelig konklusjon for Core i7. Når det gjelder prosessorene i seg selv skal man huske at AMD ikke har noe i det øverste ytelsessegmentet, og dermed presses prisene nødvendigvis ikke av konkurranse mellom Intel og AMD i noen stor grad. Vi får videre håpe at hovedkortprodusentene kommer i hard konkurranse, men så lenge Core i7 selges i et relativt begrenset volum trenger ikke prisene på hovedkort heller å gå ned så mye. Det hovedkortprodusentene kanskje også trenger, er et brikkesett som gir rimeligere hovedkort og som i seg selv er rimeligere enn X58.

Med det sagt leverer Intel en imponerende ytelsesforbedring, samtidig som strømforbruket påvirkes i noen stor grad sett opp i mot tidligere toppmodeller. Intel øker også forspranget til AMD ytterligere, og AMD-prosessorer vil hovedsakelig være aktuelle når det gjelder rimeligere modeller. Skal vi se på erfaring gjort over tid, er hovedkort med Intels egne brikkesett gjerne det som er best stabilitets- og kompatiblitetsmessig.

Med andre ord: For andre enn de med helt spesielle behov vil fortsatt en Intel Core 2 Duo/Quad-prosessor i kombinasjon med Intels P45-brikkesett være det mest aktuelle.