It-bransjen er global, fremmedfrykt hører ikke hjemme her
KRONIKK: Mener vi i lille Norge at vi er så mye bedre på it enn personer fra Bulgaria, og at vi alltid er mer til å stole på? Sånne spørsmål gjør at jeg får vondt i magen, skriver it-sjef Bjørn Jonny Villa i Trondheim kommune.
I den siste tiden har det vært en del fokus på hvem som utfører ulike typer it-driftsoppgaver eller andre tjenesteleveranser for både det offentlige og private aktører.
Dette omtales gjerne som sourcing strategi, og det blir som regel et tema i nyhetsbildet når noen velger å såkalt outsource en tjeneste, det vil si å la noen andre utføre oppgaven istedet for egen organisasjon. En av grunnene til dette er selvsagt at vi ønsker å beholde jobbene våre, men sannsynligvis også bekymring i forhold til det ukjente.
En viss bekymring i forhold til endringer er sunt, i den grad at vi reflekterer i forhold til hva som skjer, men vi må ikke la det gli over i en vegring mot de endringer som faktisk skjer i samfunnet vårt. En slik endring er faktisk at it-bransjen er global, både teknologisk og med tanke på arbeidskraft.
It-bransjen er global, både teknologisk og med tanke på arbeidskraft.
Det ansvaret vi alltid har som organisasjon, uansett om vi er en offentlig eller privat aktør er å finne de it-løsningene som er best for nettopp oss. De faktorene som er avgjørende med tanke på hva som er “best” i denne sammenheng er unike for hver organisasjon, men noen fellesnevnere finnes selvsagt. Avhengig av bransje så kan enkelte hensyn veie svært tungt, eksempelvis informasjonssikkerhet, dersom den informasjon som behandles er av en slik type at dette står i fokus.
Innenfor helsevesen, forskning og forsvar er dette naturlig nok tilfelle. Det betyr at de valg man gjør må ivareta disse hensyn på en slik måte at både interne og eksterne rammebetingelse ivaretas. Men det finne altså ingen fasit på dette området, alle organisasjoner må ha et bevisst forhold til de valg som gjøres. Når det er sagt så beveges vi jo som samfunn i stor grad av trender, og for 10-15 år siden så ble alle bedriftsledere fortalt av sine økonomiske rådgivere at veien til suksess er å fokusere på core business og la andre stå for resten.
For alle som er opptatt av å kunne forklare sine valg i det offentlige rom bør de prosesser som kjøres være ryddige og gjennomført av kompetente mennesker slik at man kan stå med rak rygg når disse på et eller annet tidspunkt blir kritisert. Med det som utgangspunkt så vil man ha en god posisjon, selv om kritikk som kommer til dels kan være usaklig. Usakligheter kommer ofte ved mangel på gode argumenter, og bør lett kunne gjennomskues av alle, også media. Dette er også tilfelle når en organisasjon tar et mindre populært valg om eksempelvis å outsource en it-tjeneste.
I den siste tiden så har det da også stormet rundt Helse Sør-Øst sine valg, og nå denne uken kom det en artikkel med overskriften “Helse Sør-Øst: Innrømmer at utenlandske it-arbeidere fikk tilgang til sensitive pasientdata”. Allerede etter kun å ha lest overskriften fikk jeg vondt i magen og ante at dette kunne bli tungt å lese.
Mener vi i lille Norge at vi er så mye bedre på it enn personer fra bulgaria?
Som sagt innledningsvis så er it-bransjen global, noe som er en vesentlig styrke for alle aktører. Det betyr at vi må forholde oss til ulike nasjoner, nasjonaliteter og relevante lovgivninger på en mye bredere basis enn tidligere. Det er derfor utrolig trist at artikler som sikkert var ment å belyse relevante problemstillinger bare drukner i stigmatiserende utsagn rundt utenlandske it-arbeidere og bulgarere. Hvor vanskelig kan det være for de involverte parter å skille mellom hvilken nasjonalitet en person har, og eventuelt fra hvilke land tilgang til sensitive systemer er åpen for?
Eller mener vi i lille Norge at vi er så mye bedre på it enn personer fra Bulgaria, og at vi alltid er mer til å stole på? Sånne spørsmål gjør at jeg får enda mer vondt i magen.
Som ansatt i Trondheim kommune er jeg stolt av at vi i kommuneplanens samfunnsdel for 2009-2020 sier at vi vil inkludere alle deler av befolkningen i arbeidslivet. Gevinstene med et mangfoldig arbeidsliv er flere. En av dem er økt kunnskap i og med at det vil være flere medarbeidere med ulike erfaringer og kompetanse på arbeidsplassene.
Som it-sjef i kommunen så er jeg også stolt og veldig glad for å si at to av mine mest kompetente medarbeidere opprinnelig kommer fra Afghanistan og Iran. Deres fødested betyr ingenting for meg, og jeg ville ikke ha byttet de ut med trøndere eller sunnmøringer.
Bjørn Jonny Villa (ph.d.) er it-sjef i Trondheim kommune og førsteamanuensis ved NTNU.