Hva har ikt-politikken gitt oss, hva kan den gi?

Vi har fått begrepet ikt, statens ansvar for dette er nedfelt i ikt-politikk, og denne politikken forespeilet koordinert og effektiv bruk av ikt hos offentlige enheter. Spesielt ble det lovet at innbyggerne skulle få enklere og samordnet tilgang til offentlige tjenester ved bruk av ikt. Ansvaret ble lagt til fornyings- eller moderniseringsministeren.

Aktuelle ministre har uttrykt sin forståelse av temaet ved å bruke betydelige ressurser uten at overordnede analyser av behov og potensielle gevinster ble presentert. Allikevel, hva har ikt-politikken gitt oss, er tjenester blitt mer enhetlig, effektivt og enklere – eller ble ikt i seg selv målet?

Skattytere har en årlig dialog med skatteetaten. Den sender forslag til skattemelding som skattebetaleren kan velge å svare på innen utgangen av april. I løpet av sommeren kommer et endelig oppgjør, og i desember kommer nytt skattekort. Denne kommunikasjonen kalles skattedialogen og den skjer i Altinn, slik det har vært siden 2004. Tilgangen til Altinn er sikret og krever nå bruk av tjenester som BankID eller tippekortet fra Buypass.

Pensjonister har dialog med Nav, denne skjer gjennom en noe vanskelig tilgjengelige innboks i Mitt Nav. Her kommer oppgaver om utbetalinger og forslag til årets leveattest – svar må fortsatt leveres på papir. Tilgangen til Mitt Nav er sikret og krever bruk av tjenester som BankID eller tippekort fra Buypass.

For noen år siden kom det tilbud fra Digipost om en sikker digital postkasse. For et par uker siden sjekket jeg innholdet igjen, den var fylt med kontoutskrifter fra banker, kopi av innholdet i bankenes meldingsbokser. Det var ingen meldinger fra offentlige tjenester. Tilgangen til Digipost er sikret og krever bruk av tjenester som BankID eller tippekort fra Buypass!

I 2004 hadde vi en meldingsboks for kommunikasjon mellom statlige tjenester og innbyggere og næringsliv; etter et dusin år med ikt-politikk har vi minst tre. Alle bruker den samme teknologien for sikker tilgang, ingen av dem er kjent for sin brukervennlighet – det kreves nok en del digital kompetanse og erfaring for å bruke tjenestene.

Årene med ikt-politikk har gitt oss flere løsninger og økt kompleksitet, men lite forenkling. Sentrale digitale tjenester bruker samme løsning for pålogging, uten å være samordnet på ett nettsted.

Kunne ikt-politikerne tenke seg å la oss innbyggere selv velge?

All min kommunikasjon med offentlige Norge skjer med skatteetaten og med Nav, og den omhandler penger. Dersom ikt-politikerne ønsker å forenkle denne kommunikasjonen, kan man samle alt gjennom den første kanalen, Altinn. Dette ville også ha være det rimeligste for skattebetalerne. Etter som kommunikasjonen er knyttet til mine penger, ville det enkleste for meg være om den gikk gjennom meldingsboksen i nettbanken. Kunne ikt-politikerne tenke seg å la oss innbyggere selv velge å la denne kommunikasjonen gå gjennom nettbanken? En slik løsning ville være en markert forenkling for oss brukere, den ville la oss ha ett system å forholde oss til, et system vi bruker ofte, et vi dermed kjenner.

Det er vanskelig å forstå hvorfor vi skal ha meldingsboks både i Altinn, i Mitt Nav og i Digipost. Hva sier behovs-og nytteanalyser om dette?

Ikt-politikk må innrettes slik at ikt brukes til å skape klare nytteeffekter av allmenn interesse, og slik at det skapes økt forståelse for den digitale teknologiens muligheter. Dette politiske feltet kan eksempelvis tilby å løse oppgaver som å gi innbyggerne:

1) én enkel kanal for kommunikasjon med Nav og skatteetaten om penger. Det å samle Navs og skatteetatens kommunikasjon med den enkelte innbygger vil oppleves som en dramatisk forenkling. La den enkelte avgjøre om det skal skje via Altinn og/eller i innbyggerens nettbank. Der kan Nav legge oppgaver over sine månedlige utbetalinger og skatteetaten har kanal for sin skattedialog; innbyggeren vil da kunne finne all periodisk kommunikasjon på fast og kjent sted.

2) Sørge for at all informasjon på offentlige nettsider presenteres på nynorsk eller bokmål, etter leserens valg.

Offentlige enheters og politikeres bruk av nynorsk og bokmål er i dag dyr og lite samlende, mange opplever at de ofte blir påtvunget informasjon i en språkform som kjennes fremmed. Med ikt kan man i dag la leser av dokumenter bestemme om tekst skal vises på den ene eller andre språkform. Forfatter vil da kunne benytte sin foretrukne variant, leser vil selv kunne styre språket på teksten han leser. Myndigheter og politikere vil på denne måte kunne oppnå bedret kontakt med, nærhet til og respekt fra hele befolkningen.

Med innovativ bruk av ikt vil den enkelte innbygger oppleve at digitale løsninger blir nyttige, enkle og effektive.

Løsninger for maskinell oversettelse har vært gjenstand for utvikling i mange tiår, og ingen klarer å lage gode oversettelser mellom to forskjellige språk av generell tekst. Dagens bokmål og nynorsk er imidlertid ikke to forskjellige språk, de kan kalles to presentasjonsformater for norsk. En klar, saklig tekst kan oversettes maskinelt bedre enn av en gjennomsnittlig saksbehandler. Maskinelt skifte mellom de to formatene vil derfor kunne gjøre informasjonen tilgjengelig på begge målformer samtidig.

3) La dokumenter som pass, førerkort, rettighetsbevis, ansattekort preges på bærers foretrukne språkform.

Tidligere ble disse dokumentene produsert i trykkeprosesser, og så ble persondata fylt inn. I dag produseres de ett for ett med persondata, og da er det unødvendig å legge inn tekster på både bokmål og nynorsk. Bæreren av dokumentet bør kunne gi beskjed om at ett eller begge skal brukes. Det er bæreren som eier dataene, og presentasjonsspråket bør derfor kunne bestemmes av denne. Ved å utnytte muligheter som digitaliserte prosesser gir, kan den enkelte få utgaver med tekst på sin foretrukne målform.

Med dagens teknologi bør pass også kunne utstyres med ledetekster på flere språk, etter bærerens ønske. De som reiser mye i land der store språk, som spansk, arabisk, russisk, kinesisk, forstås bedre enn engelsk, kan ønske et av disse brukt i sine pass i tillegg til et norsk og engelsk.

Det å planlegge og å realisere slike løsninger vil fremstå som visjonær ikt-politikk, de angår hele befolkningen, den vil oppleve at de får nytte og glede av investeringene.

Ikt kan kort oppsummert brukes til å gi innbyggere enklere tilgang til viktig kommunikasjon og til å respektere innbyggernes preferanser når det gjelder presentasjon av informasjon på norsk.

Med innovativ bruk av ikt vil den enkelte innbygger oppleve at digitale løsninger blir nyttige, enkle og effektive. Penger interesserer de fleste, og enkel kommunikasjon om skatt og pensjon vil være til nytte for alle.

Målform er en side ved en persons identitet, og de fleste vil nok oppleve frihet til å styre visningstekster som økt respekt for den enkeltes personlighet.

Ikt-politikken må gi digitale løsninger som innbyggerne finner bedre enn de gamle på papir; de skal se at ikt er middel, og ikke mål! Ikt er middel til forbedring og effektivisering, det skal ikt-politikere sikre og vise.

Sverre Bauck har snart 50 års erfaring med data og it. Han er i dag pensjonert, og medlem i rådgivende gruppe i EU-prosjektet Lightest.