Bakoverkompatibilitet i politiet?
KRONIKK: Det oser ikke akkurat modernitet og innovasjon av ordet bakoverkompatibilitet. Og hva betyr ordet forresten? Jo, at en kjøper av et produkt skal være garantert å få service på produktet et visst antall år etter at det han en engang kjøpte er blitt erstattet av mer moderne produkter. Sagt med andre ord at nye systemer kan snakke med gamle.
Som vi skal se i det følgende er dette ikke uvesentlig i it-bransjen som er karakterisert nettopp ved at nye og påstått bedre produkter introduseres i strie strømmer. Brukeren stakkar, som ofte med stor møye har maktet å sette seg inn i et produkt, kvir seg for å installere det nye, kanskje ut fra tankegangen «never change a winning team». Kjenner du deg igjen?
Når skal en leverandør si til kunden at det produktet han en gang kjøpte er gått ut av produksjon og at service ikke lenger er mulig å få?
Kan mangel på bakoverkompatibilitet være grunnen til at politiet i forrige måned ble ramma i bakhodet av en it-batong, en batong som slo ut deres livsviktige BL-system (BL=BasisLøsning) i mange uker. BL-systemet skal nemlig være konstruert ved hjelp av programmeringsspråket Smalltalk. Smalltalk er et av mange slike språk som ble utvikla i 1980-åra for å gjøre det mulig å programmere såkalt objektorientert.
Utover i 1960-åra begynte det å bli klart at den til da klassiske måten å programmere på ville sette en grense for hvor kompliserte problemer som kunne løses med datamaskiner. I forsknings-fronten her befant de to norske professorene Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard seg. Begge var tilknyttet UiO. De to lanserte en ny og banebrytende programmerings-teknikk.
Objektorientert programmering (OOP) tar utgangspunkt i objektene som programmet skal behandle. Tradisjonelt hadde en stort sett kun prøvd å utnytte i datamaskinens innebygde kapasitet til å masere tall. Ved hjelp av OOP blir det færre detaljer å holde styr på. Dermed kunne en forbedre programmenes kvalitet. For å demonstrere dette utviklet Dahl og Nygaard programmeringsspråket Simula.
Begrepet paradigmeskifte var blitt lansert av Thomas Kuhn noen år før. Introduksjon av OOP betydde et paradigmeskifte når det gjaldt programmering. I ettertid kan en kanskje undres over at norsk programvareindustri ikke bedre har maktet å holde det forspranget som paret Dahl/Nygaard skaffet. Men det er som Kipling sier, en annen historie.
I årene som fulgte ble en rekke OOP-språk utviklet. Vi fikk Java, Smalltalk, ADA og Python, blant andre. Senere kom Lisp, Ruby og C#, PHP og VB.net osv. En prøvde også å bygge på noen av de eldre språkene slik at de kunne brukes i OOP. Hederskronte C fikk eksempelvis en OOP-slektning, C++.Rundt de ulike språkene oppsto det ofte større og mindre menigheter. Veggene mellom disse var ofte rimelig vanskelig å forsere. Og yppersteprestene i de ulike menighetene var ofte både svært meningssterke og drevne emissærer.
Hvilke valg skulle brukeren gjøre; Java, C++, Smalltalk…
For om mulig å gjøre valget enda mer komplisert; ved inngangen til 90-tallet kom internett. Kommunikasjon mellom datasystemer kom i fokus. Språkene måtte dermed utstyres med passende programmoduler som skulle muliggjøre slik kommunikasjon. Det skulle vise seg å være et svært ressurskrevende arbeid.
Smalltalk er et av mange slike språk som ble utvikla i 1980-åra. Smalltalk ble ikke en vinner.
Noen år senere kom dessuten smarttelefonen og nettbrettet. For programvareprodusentene ble det nye lange netter i et løp for livet for å holde tritt med den teknologiske utviklingen. Det gjaldt hele tida å komme seg på et tog som gikk videre og som ikke ble stående igjen på et sidespor. Programmene måtte tilpasses nye «plattformer».
Tida skulle vise at Smalltalk ikke ble en vinner. Dermed ble det stadig færre som mestret språket og det ble tilsvarende vanskelig å få hjelp. Det er muligens der øvrigheta befinner seg? I så fall er de i godt selskap. Dataspråket Cobol utgjør fortsatt en del av kjernen i de store bankenes systemer. Så vidt oss bekjent øker gjennomsnittsalderen blant Cobol-eksperter med ett år for hvert år som går.
I påskefjellet er et av rådene som kjent «lytt til erfarne fjellfolk». Det gjelder kanskje i en viss forstand også for fremtidige systemvalg i politiet; selvfølgelig ved siden av hovedregelen: «sko deg etter føret».Fra barneskolen husker vi lignelsen om bygginga av Babels tårn. Slå opp i kapittel 11 i Første Mosebok og les sjøl. Og spør deg så; driver også vi med den slags?
Sigmund Hov Moen er frilansjournalist, høgskolelektor i it ved Westerdals, og teoretisk fysiker fra NTNU.
