Digger du diggi?
Alle er skjønt enige om at digitalisering skal være et viktig grunnlag for den omstilling Norge behøver. Et avgjørende spørsmål blir da: Hvilke organisasjoner og sektorer er i posisjon for vellykket digitalisering?
Gartner deler it-historien i tre brede epoker: Håndverk, automatisering og digitalisering. Først var it et håndverk der den nye teknologien, datamaskiner og programmering, var i fokus. Alt var nytt og ukjent, vi kalte det e-d-b. Suksess eller fiasko handlet i stor grad om enkeltpersoners dyktighet og ståpå-vilje, akkurat som i håndverksfag. Epoken varte godt inn på 80-tallet.
Epoke 2, automatisering eller industrialisering av it dreier seg om å sikre stabile leveranser av jevn kvalitet. At teknologien er god nok tok man for gitt, utfordringen var å innføre gode prosesser i leveranseapparatet. I fokus står multisourcing og slike rammeverk som IT Service Management og ITIL. De fleste it-avdelinger og leverandører sliter fremdeles med å skape industriell kvalitet i sin it-virksomhet, spesielt når leveransene kommer fra flere kilder.
Det alle snakker om nå er den tredje epoken, digitalisering, som har såvidt begynt. De sentrale stikkord her er integrasjon, innovasjon og disrupsjon. Integrasjon vil si å knytte automatiserte systemer sammen for å øke produktiviteten og redusere kostnadene. Innovasjon er å forbedre, helst forenkle verdikjedene og forretningsmodellene, det vil si å løse arbeidsoppgavene på nye måter. De nye verdikjedene tar ofte i bruk toppmoderne teknologi av typen smartmaskiner, roboter og sensorer. Slagordet er: «pump mer intelligens inn i arbeidsprosessene».
Gartner har en enkel definisjon på digitalisering: «Den fysiske og den digitale verden glir sammen og blir stadig vanskeligere å skille ad». Et strålende eksempel er selvkjørte biler. Bilen er fysisk som før, men styringen er fullt ut digital. Ingen sjåfør. Styringen involverer sensorer og prosessorer, smart programvare og kobling til Internettet. At selvkjørte (eller førerløse) biler vil bety en enorm disrupsjon, et brudd med fortiden, har jeg skrevet om i fjor (se: «Heller ikke bildilla blir som før»).
Folk er fascinert av digitalisering først og fremst fordi teknologien er så spennende. Nå begynner it virkelig å smake av fugl, synes mange. ”Mennesker er forskjellig fra alle andre vesener fordi bare vi kan skape mirakler. Vi kaller disse miraklene teknologi”, sier Peter Thiel, en av frontfigurene i utviklingen (se: «Suksess vinner man ikke på Lotto»).
Men én ting er å bli betatt av digitalisering, en helt annen å få det til. De fleste sliter ennå med forløperen, automatisering. Det må finnes gode, stabile, velholdte fagsystemer i bunn. Så spørsmålet må bli: Hva skal til for å digitalisere? De største utfordringene ligger rundt styring, kompetanse og finansiering. Du ble vel ikke veldig overrasket? Teknologien utvikler seg med voldsom kraft, men folk er omtrent som før. Vi pleide å fleipe: Tredjegenerasjons maskiner kjører annengenerasjons datasystemer basert på førstegenerasjons organisasjonsmodeller. Endringsfarten er ganske ulik.
Her kommer syv spørsmål. De kan besvares med ja, kanskje eller nei. Hvis svaret på de fleste av dem er NEI, da ligger digitalisering langt inn i fremtiden.
- Finnes det effektiv samhandling med «kundene»? Hvis kundene ikke er involvert i verdikjeden gjennom selvbetjening, blir veien til digitalisering lang.
- Er organisasjonen og personalet innstilt på gjennomgripende endringer? Skal digitalisering bringe store gevinster, må arbeidsmåten endres radikalt. Det vil si langsiktige endringer i atferd og holdninger.
- Er det lagt nok vekt på sikkerhet og personvern? Digitalisering skal frigjøre ressurser i verdikjedene, erstatte dem med selvbetjening eller maskiner. Da vil produktiviteten og stabiliteten øke, men bevisstheten om sikkerhet og personvern må være meget høy.
- Er den digitale og den fysiske verden blandet sammen i hensiktsmessig grad? Det krever nytenkning om verdikjedene. Må vi gjøre slik vi alltid har gjort?
- Er organisasjoner i sektoren vant til å knytte elementer av sin verdikjede inn i andres? Dette er integrasjon i annen potens som forutsetter avtalte arkitekturer innen sektoren og knesatte standarder. Stikkordet her er fleksibel bruk av ressurser på tvers av organisasjonsgrenser.
- Er sektoren vant til å håndtere store datamengder, overvåkning og analyser? En av de løfterike sider ved sensorer m.m. er at de samler store datamengder som kan skape helt ny innsikt – hvis man tar vare på dem og klarer å utnytte dem.
- Er kompetente spesialister understøttet med gode digitale verktøy? Ofte vil kombinasjonen menneske-maskin, ikke maskiner alene, gjøre susen.
Det blir nok å gjøre for it-folk med spesialkompetanse og forretningsforståelse. Dem er det foreløpig ikke mange av.
Peter Hidas er konsulent i Gartner og fast kommentator i Computerworld.