Kan hologrammer avgjøre Stortingsvalget?

Alt ligger til rette for et jevnt stortingsvalg 11. september, og bruk av teknologi vil utvilsomt spille en uhyre viktig rolle i løpet av valgkampen. For store og små politiske partier vil det bli avgjørende å nå ut digitalt til velgerne for å vinne stemmer. Nå finnes det en ny og spennende mulighet til å kommunisere direkte med velgerne på – I tillegg til sosiale medier – som kan være verdt et forsøk: Hologrammer.

”Mixed reality” ser ut til å ha en sterk tiltrekningskraft på folk, og det å legge til hologrammer i miksen kan fort vise seg å være et effektivt virkemiddel. I politikken finnes det enkelte som med hell har begynt å bruke denne fremtidsrettede teknologien til å nå ut til folkemengder flere steder samtidig: Senest i den franske valgkampen snakket presidentkandidat Jean-Luc Mélenchon i Dijon, samtidig som et hologram av politikeren kunne sees i seks andre byer i Frankrike.

Se for deg Erna Solberg, Jonas Gahr Støre eller en av de andre partilederne gjøre det samme; vise hologrammer av talene sine i rådhus og samfunnshus over hele landet – eller til og med på kjøpesentre. På denne måten kan de nå ut til et langt større publikum, ettersom holografi smelter sammen den virkelige- og den digitale verden. Kanskje kan holografier i tillegg gi partilederdebattene som normalt bare vises på TV en helt ny dimensjon også?

Kommunikasjon handler om å skape engasjerende møter og interaksjoner, og ingenting slår personlig tilstedeværelse. Nå har vi gått fra telefonsamtaler til videosamtaler, og det neste steget blir ”holoportering”. Her vil vi kunne kommunisere i sanntid med hologrammer av mennesker som befinner seg et helt annet sted. Det er verdt å merke seg at fremtiden er her allerede, som Mélenchon allerede har bevist. For en politiker som driver valgkamp kan hologrammer gjøre det mulig å være flere steder på én gang, og denne typen tilstedeværelse kan være gull verdt.

Hvordan fungerer det?

Konseptet med intelligente hologrammer har alltid vært en del av Sci-fi-verdenen, men det som får det til å fungere i virkeligheten er konvergensen mellom teknologier; For eksempel utviklingen av Mixed reality-hodesett som Microsoft Hololens, samt 3D-kameraer som kan ta bilder av et motiv fra ulike vinkler og sette det sammen til et hologram. Ikke minst har større prosesseringskraft og båndbredde nå gjort det mulig å utveksle data og informasjon uten geografiske hindre, noe som gjør at hologrammer også kan vises live på lang avstand.

Til tross for at denne typen teknologi fortsatt er umoden, skjer utviklingen raskt innen Mixed reality-hodesett som kan vise hologrammer når du er på farten. Å fange 3D-informasjon med kameraer som registrerer dybdepersepsjon gjør det enklere å ta brukbare bilder, mens sensorer kan samle inn demografiske og miljømessige data rundt oss. I tillegg driver AI-algoritmer utviklingen fremover. Når vi etter hvert kan legge til tilgang på hyperskalert prosesseringskraft og enda større båndbredde, vil denne konvergensen gjøre hologrammer dagligdags.

Derimot trenger vi ikke å vente med å ta i bruk hologrammer: Dagens teknologi er god nok til å kunne vises frem i offentlighet. Og ville det ikke vært morsomt – selv om det bare er en gimmick – å se hologrammer av partilederne på universiteter og høyskoler rundt omkring i landet den siste uken før valget? Partiene har mulighet til å gjøre det.

Matthias Peter er Country Client Partner Norge i Cognizant.