Mentale barrierer i den sirkulære økonomien
KRONIKK: Samfunnets bevissthet rundt avfall øker kontinuerlig, og det er en viktig drivkraft for gjenvinning, gjenbruk og delte tjenester, skriver kronikkforfatter.
Vi lever i en tidsalder preget av dramatiske endringer i historisk sammenheng. For samfunnet generelt og for teknologi spesielt.
Teknologi gir uunngåelige endringer. Vi kjenner dagens teknologi, vi kan observere hvordan det løpende påvirker mange forretningsmodeller. Amazon er verdens største butikk, men uten en eneste butikkhylle; Airbnb er verdens største leverandør av overnatting, men eier ikke en eneste seng; Facebook er verdens største medieleverandør, men verken eier eller skaper noe innhold.
Teknologi gir også uunngåelige utfordringer. En rekke selskaper evner ikke å omstille seg, produkter blir erstattet av tjenester, behov blir endret over natten. Den ene bransjen etter den andre blir utsatt for disrupsjon, noe som kun er et fremmedord for endringer som er brå, fundamentale og voldsomme.
Vi har alle observert den første megatrenden: tilgang blir viktigere enn eierskap. Det er trenden som eksemplifiseres av hhv. Uber, Amazon, Facebook og Airbnb. Det er trenden som former mobiltelefonindustrien. Nå har generasjon Y-barna, som stadig har byttet telefonmodeller mens foreldrene betalte abonnement under bindingstid, nådd senior stillinger i samfunnet, og deres abonnementserfaring oppmuntrer til leasing- og tjenesteadferd. Nettopp fordi de er så bevisste på at telefonen har begrenset brukstid for dem og uansett skal byttes ut. Eierskap har derfor ingen verdi i seg selv.
Tilgang blir viktigere enn eierskap.
Videre er det mange som spår at bilindustrien står overfor disrupsjon når det i nær fremtid ventes at selvkjørende biler vil bli tilgjengelig i en pool for alle. Én bil kan dermed jobbe døgnet rundt med å frakte forskjellige passasjerer til forskjellige tider og dermed utnyttes fullt ut. Det å eie en egen bil vil i en slik verden vil fremstå som ufattelig dyrt i forhold til å ha transport fritt tilgjengelig som en tjeneste.
En annen megatrend er miljøhensyn. Regjeringer og styringsorganer reagerer på verdens miljøbekymringer med reguleringer som vokser eksponentielt. I 2004 var det under 2.000 globale regler om batterier, klimaendringer, emballasje, produktsikkerhet, energi og avfall. Innen utgangen av 2016 var det nærmere 12.000 forskrifter.
Samfunnets bevissthet rundt avfall øker kontinuerlig, og det er en viktig drivkraft for gjenvinning, gjenbruk og delte tjenester eller sirkulærøkonomi som betegner trenden. Det er også en drivkraft for leasing, fordi leasingselskapene må forventes å være spesialister i å utvinne maksimal verdi av brukt utstyr, gjennom nettopp gjenbruk.
Fra et teknologisk perspektiv, er dataene lagret i brukte it-produkter en annen type farlig avfall. Nå har risikoen knyttet til generell databeskyttelse, med bøter på opptil € 20m eller fire prosent av omsetningen, satt datasikkerhet i fokus. En undersøkelse i 2012, bare fem år siden, viste at det kun var en tredjedel av alle styremedlemmer som var opptatt av it-styring og informasjonssikkerhet.
I fjor viste undersøkelsen at stillingen er reversert: kun en tredjedel av styremedlemmene var ikke opptatt av it-styring og informasjonssikkerhet. Personvernforordningen gjennom GDPR-reguleringene (General Data Protection Regulation) har satt datasikkerhet på agendaen i styrerommet. Dette er også en drivkraft for leasing og teknologifinansiering. Leasingtagere ser verdien av leasingselskapenes plikt og evner til å slette alle deres data sikkert. All informasjon på brukt utstyr skal fjernes ved hjelp av godkjente verktøy, og all sletting skal være dokumentert og sporbart i etterkant.
Leasing er en måte å skaffe seg rett til å bruke en eiendel, i stedet for å anskaffe eiendelen selv. En av de uunngåelige endringene som berøres over, er det generelle skiftet fra tilgang til eierskap. Denne trenden gir også grobunn for bedre utnyttelse. Vi kan ta et steg videre fra å kun gi tilgang til eiendelen, ved å muliggjøre mer produktiv bruk av eiendelen. Skytjenester er et eksempel på dette. Brukeren har tilgang til lagring og datakraft, men ikke eierskap til selve serveren eller disken. Samtidig kan tilbyderen tilby regnekraft og lagringsplass fra samme enhet til flere kunder, og slik utnytte kapasiteten til produktene i langt større grad. Eksempelet tidligere med bilindustrien, er et annet eksempel på dette. Miljøgevinsten er dermed åpenbar, ved at verden unngår produksjon av flere enheter enn nødvendig, samtidig som leasing også bidrar til gjenbruk av utstyret.
Miljøgevinsten er åpenbar, ved at verden unngår produksjon av flere enheter enn nødvendig.
Det er opp til leasingindustrien å finne og tilby de beste løsningene til markedet, men det er opp til markedet, ikke minst offentlig sektor, å erkjenne hvor viktig det er å benytte leasing som anskaffelsesform for f.eks. it og teknologi, dersom de ønsker å delta og bidra i den sirkulære økonomien. Ikke bare for å ta miljøansvar, men også for å oppnå bedre livssyklus økonomi, tjenester og teknologisk utnyttelse. Nordisk Råd publiserte nylig en omfattende rapport med en studie av sirkulære anskaffelser i Norden (Circular Public Procurement in the Nordic Countries). Denne peker konkret på leasingmodeller som et viktig verktøy og vitner i det minste om politisk vilje til å foreta slike endringer i offentlig anskaffelser. Nå gjenstår det å se i hvilken grad de forskjellige anskaffelsesorganene evner å implementere dem.
Vi tror at fremtidens leasingtilbydere ikke er de tradisjonelle bankene som gjerne tilbyr leasing som en banktjeneste basert på renter og nedbetaling, men at markedet vil domineres av spesialistene som er rigget for gjenbruk og videresalg (noe som gjenspeiles i høyere restverdier som gir lavere leasingkostnad for bruker), og med tjenester som gir mer effektiv forvaltning og bruk av eiendelene. Eksempler på slike tjenester er kontroll på utstyr, sporing av utstyr, teknologioppdateringer, monitorering av ytelse, effektivisering av bestillingsprosess og logistikktjenester.
Det er opp til markedet å erkjenne hvor viktig det er å benytte leasing som anskaffelsesform.
Vi ser at stadig større del av offentlig sektor benytter leasing av teknologi i sin anskaffelsesstrategi, og det er gledelig. Likevel er store deler av sektoren fortsatt negative til leasing generelt. Ofte fordi det anses som et rentebærende lån, og dermed noe de ikke skal drive med. Slike holdninger er imidlertid ikke basert på kunnskap og det er på tide at også politikerne anerkjenner leasingens plass i den nye, mer effektive og grønne økonomien.
Forskjellige varianter av teknologileasing vil vi se langt mer av i den nye sirkulærøkonomien fordi det fører til at vi får gjort mer for mindre, og dermed sparer både penger og miljøet.
Truls Buchar er siviløkonom og salgsdirektør i 3 Step It.