NFT er kunst

Jeg misliker sterkt det digitale eierskapskonseptet NFT (non fungible token), og den oppmerksomheten den har fått. Jeg ble først klar over fenomenet gjennom venner som kom til meg og fortalte at de investerte i planeter i et dataspill, betalt med krypto selvsagt. Dette hørtes nær forståelig ut, det er normalt å betale for noe i et dataspill. Jeg forsto kanskje ikke helt ideen med at det var en investering, men så ikke annerledes på det enn at man kjøper seg fordeler i et multiplayer-spill.

Så etter hvert kom det flere nyheter om NFT, og først og fremst kjøp og salg av kunstverk. Mike Winkelmann, noen ganger bedre kjent som Beeple, gikk rett inn på listen blant USAs mest verdifulle kunstnere da han solgte sin NFT, Everyday: The first 5000 days, for over 600 millioner kroner.

Det er absurd, og det er vanskelig å forstå, i hvert fall for meg. For min foreldregenerasjon virker det grotesk nok til at det ikke er verdt å begynne å forklare hva en NFT egentlig er, for så å spore av på en kryptovaluta-diskusjon.

Men så er det nettopp dette da, at jeg syntes det er absurd og vanskelig å forstå. Det er den samme innstillingen jeg har til verdien av veldig mye kunst. Jeg ser ikke appellen hos verken Jeff Koons eller Jean-Michel Basquiat, men det stopper de ikke fra å være de nåværende mest verdifulle kunstnerne i verden.

NFT er, for meg, et bortkastet konsept når det ikke gjelder faktiske verdier. Jerry Holkins fra den glimrende Penny Arcade kommenterte på nyheten at spillprodusenten Ubisoft tilbyr NFT-er fra spillene sinn. I all enkelhet ønsker Holkins NFT velkommen dersom det betyr at vi kan kjøpe digitale produkter som et spill fra Ubisoft, og ikke et bilde fra et spill. Dette er selvsagt ikke i Ubisofts interesse. Tenk deg hvor grusomt det hadde vært om du kunne kjøpe for eksempel Photoshop fra Adobe som en NFT der du kunne bevise at du faktisk eide programmet du har betalt for.

NFT i den sammenhengen, som en beskrivelse av digitalt eierskap, bør være av allmenn interesse. Det vil selvsagt aldri skje, vi får ikke lov til å eie noe digitalt annet enn bilder av forskjellige aper. Det er en skam, fordi NFT kunne vært redningen i en digital verden der vi til slutt ikke eier noen ting, vi bare kjøper det på lån. Du eier ikke e-bøkene, videoene eller musikken du kjøper digitalt.

Men poenget med at NFT er kunst kommer jeg ikke unna, samme hvor mye jeg ønsker. Økonomien rundt det er ikke viktig, kunst har alltid hatt en egen økonomi med enorme mørke summer og kunstverk som kun kjøpes som investeringer. Mesteparten av verdens kunst sitter på et lager et sted før de selges og flyttes til et nytt lager.

Det handler selvsagt ikke om å forstå NFT-er; Så snart du begir deg inn på den diskusjonen er det lett å avkorte den med at kunst eksisterer for at du skal stille spørsmål ved den. Samtidig er kunst individuelt, så hvorfor skal jeg klage på at noen andre kjøper noe jeg ikke forstår for 600 millioner kroner?

Er gleden av et kjent og verdifullt kunstverk virkelig at du kan se på det, eller ligger gleden i at du eier det? Kanskje en kombinasjon, noe jeg uansett ikke har begreper om eller erfaring fra.

Men en ting er sikkert, NFT er kunst. Nå kan strengt tatt det samme sies om min datters tegninger fra da hun var tre, kanskje jeg skal komme meg tidlig på markedet og kjøpe noen NFT-er av henne.