Oslomet avduket Norges første kvantedatamaskin

Torsdag den 18. november 2021 avduket Oslomet sin første kvantedatamaskin. Dette er ikke bare storbyuniversitetets første maskin av dette slaget, det er også Norges første kvantedatamaskin.

Dermed blir Oslomet det første universitet i Norge som kan tilby sine studenter å eksperimentere med slike maskiner, noe fungerende rektor ved Oslomet, Nina Waaler, understreket er et viktig element i undervisningen ved storbyuniversitetet.

Praktisk erfaring

Selve avdukingen av den første av to kvantedatamaskiner ved Oslomet ble gjennomført i tospann av fylkesråd for utdanning og kompetanse i Viken fylke, Heidi Westbye Nordhus, og fungerende rektor ved Oslomet, Nina Waaler. I sin tale målbar Waaler den begeistringen og opprømtheten som preget deltakerne i arrangementet:

– Fakultetet slutter aldri å overraske meg med alle sine nye ideer og tanker. Jeg setter virkelig pris på det, og det tror jeg hele universitetet også gjør. Oslomet er det eneste universitetet i Norge der studentene får lære kvanteprogrammering i tillegg til tradisjonell programmering. Det betyr at våre studenter vil bli godt forberedt til det framtidige jobbmarkedet, sa Waaler.

– Allerede er etterspørselen etter kvanteprogrammerere større enn tilbudet. Dette betyr at våre studenter vil får en unik fordel. På Oslomet er vi også fokuserte på at våre studenter skal ha praktiske erfaringer, ikke bare lese lærebøkene, men å teste, oppleve og lære fra sine egne erfaringer. Denne kvantedatamaskinen er et perfekt eksempel på hvordan vi lar våre studenter lære gjennom praktiske erfaringer, la hun til.

Ethvert universitet har et samfunnsoppdrag utover det å utdanne fagfolk. I tillegg skal det bidra til det beste for samfunnet, innen forskning og utvikling, og også bidra til offentlig og privat sektor med nye innovasjoner.

– Vi vet at kvantedatabehandling kommer, vi er klare for det, men vi vet ikke når det kommer. Men vi, som et universitet, kommer til å være nær arbeidslivet, og til å være relevante for utviklingen av Norge. Vi kommer til å være klare for denne utviklingen når den kommer, understreket dekan ved fakultet for teknologi, kunst og design, Carl Christian Thodesen, i sin tale.

– Vi er kjempeoppglødde. Vi har startet å jobbe med å forberede oss på å ha kvantedatabehandling som en aktiv del av det vi driver med, og det vi antakelig er mest begeistret for, er det faktum at vi allerede utdanner studenter til å bli forberedt på å dra ut og gjøre ting i kvantedata-verdenen, la den entusiastiske dekanen til.

For lite og for seint?

Nå er ikke forskning og utvikling av kvantedatamaskiner en nyhet i verden – dette er arbeid som har pågått i flere årtier allerede. Det er selvsagt verdens største land og selskaper som fører an, men også våre naboland har forlengst kommet i gang med sine egne aktiviteter på området.

Oslomets to nye kvantedatamaskiner er dermed på ingen måte de første maskinene i Norden. I en liten samtale om kvantedatabehandling i praksis på scenen, svarte kvante-ambassadøren i IBM Norge, Lars Nordbryhn, slik på spørsmål om Norge kan ta igjen resten av verden, eller om vi må vente på neste tog:

– Jeg tror vi ikke skal se på det som et it-prosjekt, men se på det som et industriprosjekt. Hvis vi ser på hvor mye vi har gjort i Norge innen kvantedata, så ser vi jo at USA, Tyskland, England og Australia, det er flere land som har gjort ting i mange år. Til og med våre svenske, finske og danske naboer har gjort ting i flere år med større midler bak seg, enn det vi har gjort i Norge.

– Hvis du bare ser isolert på kvantedatabehandling, så er vi ganske langt bak. Men hvis du snur det på hodet og tenker på hvilke teknologiområder eller hvilke industriområder det kan være interessant innen, så er det områder vi har en verdensnisje på i Norge i dag. Vi har masse innen prosessindustri, distribusjon av elektrisitet, vi har mange industrier i dag hvor vi er i verdensklasse, la Nordbryhn til.

– Ta utgangspunkt i det, og at dette er et nytt verktøy i skuffen, da er vi ikke nødvendigvis så langt bak, understreket han.

Nordbryhn tenkte også litt høyt omkring det å lykkes med kvantedatabehandling. Han sa at det ikke kun skjer internt i verdens laboratorier. I dag foregår det en utvikling parallelt, der universiteter, selskaper og andre miljøer jobber på alle nivåer – fra grunnforskning på selve maskinvaren, via algoritme- og programvareutvikling, til praktiske anvendelser.

Hvor det endelige gjennombruddet for kvantedatamaskiner kommer, er heller ikke så lett å si.

– Gjennombruddet blir seende ut som noen som har klart å løse et problem. Ikke nødvendigvis bare en avduking av en maskin eller en maskin som er større enn noen andre. Det handler om at noen kommer til å løse et problem som ikke er løst før, sa Nordbryhn.

Oslomet streamet dette arrangementet, og hele arrangementet på cirka 1 time og 20 minutter ligger her: https://youtu.be/ijG3-AKbvlI?t=806

Oslomet har også lagd en kortere video om kvantesatsningen sin. Den varer 7 minutter og 39 sekunder, og ligger her: https://www.youtube.com/watch?v=jO3MFZW2uFA