TEST: Kingston SSDNow V300: Godt budsjettvalg?
Gir Kingstons nye budsjett-SSD mye for pengene?
Kingston har med modeller som HyperX, HyperX 3K, SSDNow V+200 og KC100 levert en rekke gode SSD-er i senere tid.
Deres nye SSDNow V300 er i utgangspunktet rettet mot dem som ønsker å oppgradere til SSD, men ikke trenger det aller raskeste på markedet, og som ønsker å betale litt mindre.
I dette segmentet skal V300 erstatte modellen V200, som Kingston kom med i fjor på denne tiden. Dette var en SSD basert på kontrollerteknologi fra JMicron, og våre tester viste at ytelsen i utgangspunktet var dårligere, og ble rett og slett elendig hvis SSD-en ble satt under litt mer krevende bruk eller hadde vært i bruk en stund.
LES OGSÅ:
Kontroller og minne
For V300 har Kingston valgt å benytte kontroller fra LSI Sandforce. Dette er den samme kontrolleren som man finner i V+200, HyperX og KC100 - samt populære SSD-er fra en rekke andre aktører, blant annet Intel SSD 330/335, Intel SSD 520 og Corsair Force-serien. Ytelsesforskjellen man ser mellom SSD-ene basert på samme kontroller er knyttet til blant annet minneteknologien benyttet og eventuelle optimaliseringer gjort i styringsprogramvaren.
Flere SSD-er som kommer nå er basert på produksjonsteknologi som skal gi reduserte produksjonskostnader. I likhet med prosessorer produseres NAND-minne ut i fra silisiumsskiver (wafers). Ved en krymping i henhold til produksjonsteknologien får man flere NAND-flashminnebrikker ut i fra én skive - dette reduserer produksjonskostnaden. Tar man for eksempel SSDNow V+200 og HyperX 3K benyttet disse minne produsert med 25 nm produksjonsteknologi. For V300 har man tatt i bruk 19 nm produksjonsteknologi.
For prosessorer snakker man gjerne om flere fordeler når produksjonsteknologien krympes - ofte gir det muligheter for lavere strømforbruk, bedre skalering av ytelse og også reduserte produksjonskostnader.
For NAND-flashminne har det imidlertid den ulempen at det med dagens teknologi i teorien kan bli noe kortere levetid for flashminnet.
Samtidig har man forbedringer i produksjonsteknologien på andre områder, hvilket betyr at man skal klare å opprettholde slitasjetoleransen selv om 19 nm-produksjonsteknologi er tatt i bruk, samt bedre algoritmer i styringsprogramvaren for SSD-kontrolleren for administrasjon av minnecellene.
LES OGSÅ:
V300 med kapasitet på 120 gigabyte har egentlig 128 gigabyte med minne. Her blir den resterende plassen satt av til å fordele slitasjen, samt at eventuelt utslitte minneceller kan bli erstattet med andre celler.
For vanlig bruk, selv med en god del gigabyte skrevet per dag, skulle bruken av 19 nm flashminne ikke være et praktisk problem. Det Kingston selv oppgir er at 120 og 240 gigabyte-versjonen minimum skal klare henholdsvis 64 og 128 terabyte med skriving. Kingston uttaler at dette er konservative estimater og basert på bruksmønster med operasjoner som gir høyere slitasje enn hva vanlig bruk vanligvis skal påføre SSD-en.
Hvis man har 20 gigabyte skriving daglig, hvilket er langt mer enn hva de fleste har, vil det si at man på ett år skriver 7,3 terabyte. Med andre ord skulle det med normalt bruk ta sin tid å slite ut SSD-en.
For Kingstons V+200 oppgir selskapet 77 og 154 terabyte skrivekapasitet for henholdsvis 120 og 240 gigabyte. Det er litt høyere enn for V300 med 19 nm-minne, men de store forskjellene er det ikke.
Versjoner
Kingston leverer V300 med kapasitet på 60, 120 og 240 gigabyte. Videre leveres SSD-en i tre forskjellige "pakkeversjoner", samt en versjon med SSD-ene alene. SSD-en i seg selv er den samme, men hva som følger med varierer.
Felles for pakkene er at det følger med diskkloningsprogramvare på CD slik at man enklere skal kunne oppgradere fra harddisk til SSD - eller fra en eldre/mindre SSD. For en del er nok CD fortsatt den enkleste løsningen, men en god stund nå har en del pc-er vært levert uten optisk stasjon - da hadde kanskje en løsning der man lagde en minnepinne som man startet opp pc-en fra vært bedre?
Det føler i alle pakkeversjonene også med en dvd med videobasert installasjonsveiledning.
I pakken for stasjonær pc får man videre med monteringsbrakett for å montere SSD-en i en 3,5-tommers-brønn, samt at det følger med kabler.
I pakken for bærbar pc får man med et 2,5-tommers USB 2.0-kabinett. Her kan man plassere den gamle harddisken i den bærbare og klone innholdet over på den nye SSD-en. SSD-en er i utgangspunktet i 2,5-tommers formfaktor med 7 mm tykkelse. Dette er en tykkelse som kreves for å montere i en del pc-er. I pakken for bærbar pc får man også med en adapter som gjør at SSD-en blir 9,5 mm tykk - dette krevd for at den skal ligge stabilt i noen bærbare.
Den tredje pakken innholder alt fra både stasjonær- og bærbarpakken.
Les videre på neste side...