Det viktigste oppdraget i 2022

Hurdalserklæringen inneholder formuleringen: «Utrede opprettelsen av en statlig skyløsning for lagring av offentlige data som helsedata, finansdata og informasjon om innbyggere og infrastruktur.» Tidligere denne uka gikk startskuddet i form av et offentlig anbud på konseptutredning av en nasjonal skyløsning i regi av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM).

Det bør være neste års mest attraktive konsulentoppdrag. Føringene som legges i konseptutredningen vil sette premissene for selve den offentlige skyen. Og den jobben kan godt bli tidenes mest attraktive prosjekt i norsk it-bransje. Alt avhengig av hva som skal ligge i den offentlige skyen og hvordan den skal innrettes.

Kostbart og komplekst

Bedrifter legger systemene sine ut i skyen fordi det er så kostbart og komplekst å sette opp og drive egen infrastruktur. Bare det å ivareta sikkerhet og skalerbarhet samtidig som man følger med på utviklingen, og evner å ta i bruk ny teknologi og nye muligheter, har vokst de aller fleste it-avdelinger og private datarom over hodet. Stordriftsfordelene som ligger i at maskinvare og lagring kan deles og skalere etter behov, er rett og slett altfor store. For ikke å snakke om økonomien som ligger i å dele på kompetansen som behøves for å etablere og drifte infrastrukturen.

Bak leien vi betaler for å spinne opp disker og servere, eller å få tilgang til avansert programvare, ligger enorme kostnader. God lønnsomhet oppnås bare gjennom store kundemasser. Det er grunnen til den enorme konsolideringen vi ser i markedet. Det er bare en liten håndfull leverandører som drifter infrastrukturen til all verdens bedrifter. Amazon Web Services, Microsoft og Google er de tre store, etterfulgt av et antall mindre aktører som ønsker å være nummer fire.

En nasjonal sky vil være en investering i å frigjøre offentlige data og tjenester fra den sentraliseringen av markedsmakt dette bildet representerer. En sentralisering NSM mener er uheldig, og som Senterpartiet gikk til valg på å gjøre noe med. Man er ikke nødt til å finne opp hjulet på nytt og skape alt selv, alle de store har modeller for at teknologien settes opp hos kunde i miljøer som er kontrollert av kunden.

Men uansett blir datamengdene som skal lagres i den offentlige skyen enorme. Behovet for lagring og prosesseringskraft likeså. Kravene til sikkerhet vil være ekstreme. Samme hvordan man snur og vender på det, blir den nasjonale skyen et gigantoppdrag både på kapasitet og kompetanse.

Velge konsept

Men foreløpig henger det meste i lufta. Aller først må man enes om et konsept for en nasjonal sky. Et konsept som legger føringer for hvordan oppgaven skal løses, og hva skyen skal inneholde. Konseptutredningen har en ramme på 4,5 millioner kroner, og svært mange vil være spent på resultatet.

Konsulentstaben som får oppdraget, står foran en svært spennende og viktig jobb. Måtte den beste vinne. En nasjonal sky er en gigantjobb, med tilhørende fallhøyde. Vi får inderlig håpe at konseptet blir nyttig for nasjonen – ikke bare for journaliststanden.