Med lov skal landet bygges, men da må den også håndheves

Riksrevisjonen har nylig offentliggjort resultatet av sin undersøkelse av politiets evne til å avdekke og oppklare kriminalitet på nettet. Og politiet får det glatte lag av riksrevisoren. «Kriminaliteten har flyttet seg fra gata til data. Det har dessverre ikke politiet», uttaler Per-Kristian Foss i en pressemelding. Dette er skuffende og forstemmende, men dessverre ikke særlig overraskende.

Listen over svakhetene Riksrevisjonen har avdekket gjennom sin undersøkelse er lang som et vondt år. Samlet sett karakteriserer Riksrevisjonen dette som «alvorlig». Listen er for lang til å gjengis i sin helhet her, men vi registrerer elementer som manglende kompetanse og kapasitet, lite samarbeid, manglende oversikt og prioritering, både fra politiet og deres overliggende direktorat og departement. Oppsummeringen i pressemeldingen fra Riksrevisjonen er at undersøkelsen «viser at kapasiteten innenfor digitalt politiarbeid og etterforskning av datakriminalitet i hovedsak brukes til å sikre elektroniske spor i de alvorligste straffesakene, som drap, grov vold, grove narkotikasaker og alvorlige sedelighetssaker. Dette fører til at datakriminalitet på andre områder nedprioriteres».

I klartekst betyr dette at «mindre» kriminalitet enn den aller alvorligste er vårt eget problem. At du eller jeg blir svindlet for noen titusener eller at virksomheten du jobber i må punge ut noen hundretusener for å få de krypterte dataene tilbake, er ikke en prioritert kriminalitet hos politiet. Sett i det lyset skjønner vi godt at mange virksomheter velger å betale ut løsepengene, i stedet for å overlate saken til politiet. Selv for seksuelle overgrep mot barn og unge klarer ikke politiet å følge opp alle sakene. Ifølge Riksrevisjonen er politiet langt unna å forfølge den økende mengden med tips som kommer inn, langt mindre på eget initiativ ta tak i et samfunnsproblem som øker.

Dette handler som alltid om ressurser. Politiet må ansette kompetansen de trenger, i de mengdene som behøves. Eksisterende personell må også videreutdannes på området, inntil ressursene er store nok til å møte behovet. Men det må prioriteres riktig. For politiet er faktisk en budsjettvinner som har økt bemanningen med 24 prosent siden 2012. Men tydeligvis ikke på dette området. Det er et paradoks, all den tid hverdagskriminaliteten i Norge har gått ned, mens datakriminalitet øker kraftig. Hvor ressursene har blitt satt inn aner ikke vi, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet har de gått til «andre prioriterte oppgaver». Vi for vår del mener at håndhevelse av hele lovverket burde være en prioritert oppgave.

«Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes», ble det fastslått i Frostatingsloven for over tusen år siden. Vi mener dette stadig er et godt prinsipp. Det krever at lovens håndhevere får de ressursene de trenger for å gjøre jobben på fellesskapets vegne. Det kan ikke være sånn at det bare er de alvorligste lovene som skal håndheves, og resten får seile sin egen sjø.