Kvaleberg vil inn i lommene våre

Mellom ambassadene bak slottet i Oslo har Kvaleberg sitt hovedkontor. Et passende internasjonalt miljø for et selskap med bare har internasjonale kunder. Akkurat nå er ikke kundene så mange, men de er store.

- I vårt marked er det rundt 50 potensielle kunder. Vi har kontakt med tre, så vi har mye å ta av, sier administrerende direktør og gründer Egil Kvaleberg.

Kvaleberg har nylig kommet tilbake fra Barcelona hvor han betalte 250 000 kroner for noen få kvadratmeter på Mobil World Congress. Med tidsbruk og reisekostnader i tillegg, er han usikker på hva som kommer ut av investeringen.

- Det er vanskelig å si hva en slik konferanse er verdt, men vi treffer alle vi gjør business med. Og vi fant også nye potensielle kunder som ikke var på radaren fra før, sier Kvaleberg.

Liten i stort marked

Selskapet Kvaleberg ble etablert i 1993, men har holdt på med mobiltelefoner siden 1999. Mobilvirksomheten startet opp i forbindelse med norske Magcom. Det gikk imidlertid ikke så bra med den første norskproduserte mobiltelefonen siden Simonsens glansdager. Designe, bygge et varemerke og produsere en norsk mobiltelefon i et marked dominert av solide og store aktører ble for tøft.

Kvalebergs bit av den historien var å produsere programvaren for mobiltelefonene. Selskapets forretningsidé er nemlig å lage alt det som får en mobiltelefon til å være brukervennlig og fungere mot telenettet, bortsett fra fysiske komponenter.

- Inntil nylig har all vår forretning bestått i å utvikle for andre på oppdrag. Etter Magcom fikk vi en stor kunde som ville utvikle en EDGE-telefon for NEC og AT&T, sier Kvaleberg.

Selskapet befinner seg i det Kvaleberg kaller masse-segmentet. Det er relativt enkle telefoner, med og uten kamera, og med en grei funksjonalitet.

For to år siden bestemte Kvaleberg seg for å lage sin egen programvare som de ønsket å lisensiere bort. Dette som et alternativ til å jobbe på oppdrag hvor oppdragsgiveren eide det som ble produsert.

- Vi produserte etter hvert programvarepakken Mimiria – basert på de erfaringene vi har opparbeidet oss gjennom årene i mobilbransjen, sier sjefen i Kvaleberg.

Mimiria har alt det du trenger for å få et mobil-skall til å fungere. Pakken har programvarekomponenter for meldinger, adressebok, kamerafunksjoner, album, nettleser etc.

- Vår styrke er at vi kan design og programmering. Og fordelen med å være basert i Norge er at vi har god tilgang på meget kompetent arbeidskraft, sier Kvaleberg.

Han fremhever at selskapets produkt er bygget opp med 10 000 kodelinjer, mens flere konkurrenters løsninger ligger på hele 250 000 kodelinjer.

- Vår løsning er enkel å vedlikeholde og utvikle videre – det er vårt fortrinn, sier Kvaleberg.

Typisk norsk

Norske mobilteknologiselskaper som Trolltech og Opera har ifølge Kvaleberg bevist at Norge har et miljø for programvare. Og det gir selskapet litt drahjelp når de skal selge produktet sitt til utlandet.

- Det viktigste er selvfølgelig at produktet er bra. Men både Trolltech og Opera viser at vi kan få det til i Norge. Vi er imidlertid avhengig av lokale representanter for å etablere kontakt med de store kundene, sier han.

Egil Kvaleberg forteller at selskapet jobber mye med å fange opp personer med kontakter hos de potensielle kundene.

- Dette er store mobilselskaper hvor det ikke bare er å stikke innom. Derfor har vi ansatte og samarbeidspartnere i Beijing, Taipei og San Diego, sier Kvaleberg.

Selskapet har et nært samarbeid med Openwave. Men produktene utvikles selv med egne ressurser ved kontoret i Oslo. Salgskontoret i San Diego har som hovedoppgave å jobbe mot det amerikanske selskapet Callcom som eier det meste av 3G-patenter.

- Hva er din ambisjon for selskapet?

- Verdensherredømme på mobiltelefoner, he he. Vi skal i alle fall bli blant de største på programvaren.

- Hvordan kan et lite selskap som dere har råd til å snu dere kjapt i den mobile utviklingen?

- Vi er veldig komfortable med endringer, sier Kvaleberg og trekker frem et konkret eksempel med en kunde som hadde en telefon med utdragbart tastatur på siden. Kunden ønsket at skjermen skulle snu seg for å ligge på linje med tastaturet når det ble trukket ut.

- Det løste vi på to dager. Vi er gode til å snu oss rundt, understreker han.

Liten i utlandetNorsk eksport av programvare beløp seg til 4,3 milliarder kroner i 2007, ifølge IKT-Norge. I denne artikkelserien ser Computerworld nærmere på mindre, norske selskaper med store ambisjoner i utlandet.