Mobilen blir tv-apparat

I Computerworld 49 i 2003 ble det skrevet både om kringkastet og direkteavspilt video. Med standarden DVB-H ville videosignalene bæres av digitale tv-nettverk. Direkteavspilt video skulle fraktes av de nye mobilteknologiene gprs og edge.

Vi vet i dag hvordan dette gikk, men den gangen var det fortsatt ikke avgjort. Noe som kan leses ut fra følgende perle: «Extended Data GSM Environment gir inntil 384kbit/sog vil sammen med 3G gi mange muligheter. Utfordringen er å fylle nettene med innhold». (Sic!).

I samme artikkel kan vi også lese at om DVB (Digital Video Broadcasting) på mobilen blir en suksess, kan store inntekter glippe for mobiloperatørene.

Ifølge Computerworld var også UMTS Forum, en organisasjon som hadde til oppgave å fremsnakke 3G-teknologi, tvilende til at direkteavspilt video ville bli utbredt. Ifølge forumet var det ikke økonomisk forsvarlig å bruke mobilnettene til mange samtidig.

Frem mot åpningen av 3G-nett var NRK allerede i gang med å posisjonere seg som innholdsleverandør.

Uansett teknologi var det mange som så for seg at NRK, TV2 og andre tv-operatører ville komme til å sende i det minste video fra sportsarrangementer til mobiltelefoner i nær fremtid. Samtidig var det stor enighet om at bærbare tv-apparater ikke var blitt noen suksess. (Ja, de fantes faktisk en gang).

Så kan vi i dag undres over hvorfor det var noe særlig poeng i at mange skulle se på det samme samtidig. Kanskje med unntak av sportsbegivenheter. Fortsatt var det for mange slik at tv var noe som ble kringkastet. Husk at det fortsatt var videoutleie som gjaldt om du skulle se en film utenom de kringkastede kanalene.

Altså direkteavspilt, eller strømmet som er begrepet vi bruker i dag.