TEST: Jolla - Krøkkete nykommer

Nokia var en gang, for ikke så alt for mange år siden, en av Finlands store stoltheter. Selskapet solgte enorme mengder mobiltelefoner og tjente rått med penger. Så kom iPhone, etterfulgt av Android, og ødela hele greia.

Til tross for at Nokia nå har gått mer eller mindre hundre prosent inn for Windows Phone, er det ikke så lenge siden de jobbet med sitt eget smarttelefonalternativ, kalt Meego. Det tok imidlertid ikke lange tida før Nokia ga opp Android, iOS og Windows Phone-konkurrenten, til fordel for sistnevnte.

Siden den gang har Nokia blitt amerikansk, kjøpt opp av Microsoft. Likevel har Finland fortsatt en egen mobilprodusent, grunnlagt av en gjeng Nokia-avhoppere, som brøt med selskapet da Nokia droppet Meego.

På vei ut døra rasket de med seg koden til Meego, og sammen stiftet de den litt annerledes mobilprodusentenen Jolla. Siden har de videreutviklet Meego til å bli det som i dag heter Sailfish OS, og har designet en egen Jolla-telefon. Denne har vi prøvd å bli godvenn med i en måneds tid. Om vi har lykkes, finner du ut av i løpet av testen.

To-lags telefon

Jolla er en litt annerledes telefon, samtidig som den virker å ha hentet inspirasjon fra blant annet Sony og Nokia. Faktisk kan den, rent utseendemessig, se ut som to designere kranglet seg frem til en kompromiss hvor de brukte både Nokia og Sony som designmal.

Resultatet er en telefon som ser litt ut som om du har lagt en Sony Xperia på toppen av en Nokia Lumia og festet det med litt dobbeltsidig teip. Designen er rett og slett ganske snål. Om ikke annet skiller telefonen seg ut fra hopen av Android-telefoner.

Utformingen, med en tynn telefon med skjerm, festet til et bakstykke i plast, gjør at telefonen ikke ligger fryktelig godt i hånda. Telefonen er ganske tykk, nesten en centimeter. Vekten på 141 gram er helt grei å håndtere, om enn ikke fjærlett.

Litt enkel

Det hjelper noe at telefonen ikke er veldig stor, med en skjerm på 4,5 tommer. Da vi først leste spesifikasjonene enset vi ikke den lille q-en i oppløsningsbetegnelsen qHD, og tenkte at dette kom til å bli imponerende greier.

Det er imidlertid stor forskjell på qHD og QHD. Sistnevnte er oppløsningen vi normalt finner på 27-tommers pc-skjermer, og på LG G3, og betyr at skjermen viser 2560x1440 piksler. Jollas qHD er imidlertid noe helt annet, med 960x540 piksler.

Til tross for den relativt beskjedne oppløsningen, sammenlignet med dagens toppmodeller, fungerer skjermen godt. Skjermen vise både bilder og tekst på en overbevisende måte, men er ikke på nivå med telefoner med Full HD eller QHD. Det hjelper så klart at skjermen «bare» er 4,5 tommer stor. Pikseltettheten er uansett ikke høyere enn 245 piksler per tomme, mot 350 og høyere på de fleste nyere modeller fra de store produsentene.

Den snåle designen kommer blant annet av at Jolla har et avtakbart og utbyttbart bakstykke. I standardutgave er telefonen sort foran og hvit bak, men det er mulig å få kjøpt ekstra bakstykker i forskjellige farger og design fra Jolla. Bakstykkene har en liten NFC-brikke, som blant annet brukes til å gi hjemskjermene på telefonen bakgrunner og design som matcher bakstykket.

Innvendig har ikke Jolla akkurat tatt den helt ut, med en litt eldre Snapdragon 400-systembrikke og en tokjerneprosessor på 1,4 gigahertz. Dette er igjen kombinert med én gigabyte minne. På papiret er ikke det all verdens, og omtrent på nivå med et par-tre år gamle toppmodeller med Android. Jolla har imidlertid den fordelen at de har kunnet finjustere Sailfish-koden til maskinvaren, og telefonen føles relativt rask og fin i bruk. Det er likevel ikke fritt for at en del apper laster litt tregere enn vi er vant med fra nyere Android- og Windows-telefoner.

Ikke lynrask

Du må for eksempel belage deg på å vente noen sekunder fra du trykker på kamera-appen til den er i gang, og du må regne med litt små heng når du surfer på nettet med Jolla. Litt kjedelig, men det går, og er omtrent på høyde med en mellomklassetelefon med Android.

Kameraet, siden vi først er inne på det, er utstyrt med en bildesensor på åtte megapiksler. Appen er av det relativt enkle slaget, og gitt at Sailfish er ganske nytt og lite, er det ikke all verdens med alternative apper å finne.

Bildekvaliteten er kurant i godt lys, og litt skuffende i svakt lys – igjen omtrent som en mellomklassetelefon med Android eller Windows Phone. Det er også mulig å filme i 1080P-oppløsning. Med 16 gigabyte lagringsplass totalt, og litt mindre når du har trukket fra for operativsystem og apper, har du kurant med plass til bilder og video. Eventuelt er det også mulig å utvide lagringsplassen med microSD-kort opp til 64 gigabyte.

Tasteløs navigasjon

Det mest spennende med Jolla er selvsagt det nye operativsystemet den byr på.

Sailfish er altså en videreutvikling av Nokias Meego, og er basert på en blanding av Linux og egenutviklet Jolla-programvare. Sluttproduktet er ganske så annerledes enn det vi er vant med fra iOS, Android og Windows Phone.

Da vi først begynte å bruke Jolla, slo det oss at det minnet aller mest om Blackberry 10 OS, som for så vidt har hentet veldig mye inspirasjon fra nettopp Meego.

I praksis innebærer det blant annet at Jolla-telefonen ikke er utstyrt med tilbake- eller hjemknapp nedenfor skjermen. Istedetn gjøres alt via sveipebevegelser fra sidene, topp og bunn. I teorien fungerer det nok bra, men selv etter et par uker var vi fortsatt ikke helt på lag med telefonen.

Ikke minst var det vanskelig å bli fortrolig med bevegelser i forskjellig tempo og forskjellige steder på skjermen. Drar du raskt over, blar du mellom hjemskjermer, mens du med en sakte og perfekt plassert sveip kan åpne opp- og nedtrekksmenyer. Som oftest blir det en bom av noe slag, og en må prøve igjen, og kanskje igjen.

Vi hadde litt det samme problemet da vi testet Blackberry Z10 i fjor, men der var det gjort litt annerledes, og fungerte, i alle fall for oss, hakket bedre. Tar du deg tiden og bryet, vil du nok bli komfortabel med navigasjonsløsningen Jolla har valgt. Spørsmålet er bare om det er verdt det.

En ny måte å navigere på

I likhet med Blackberry 10 lagres de siste appene du har kjørt på hjemmeskjermen, og er lett tilgjengelig om du vil åpne dem igjen. Utvalget av apper i Jolla-butikken er ganske begrenset, men Jolla har løst problemet på en enkel måte. Operativsystemet kan nemlig kjøre Android-apper.

Du har naturligvis ikke tilgang til Googles Play-butikk, men kan velge å installere en av tredjeparts app-butikkene som ligger i Jollas app-butikk. Det er i det hele tatt litt tungvint, men gir samtidig et enormt mye bedre app-utvalg.

De Android-appene vi har installert, har fungert knirkefritt. Vi fikk til og med kurant ytelse i et par relativt tunge Android-spill, til tross for middels kraftig maskinvare og «feil» operativsystem.

Og med Android-apper på plass blir det også litt mer du kan gjøre med telefonen, og det føles ikke like tomt og goldt som når du starter telefonen første gang. Spørsmålet er om det på sikt vil være nok Jolla-brukere til at det også blir flere egne Sailfish-apper, eller om en fortsatt må belage seg på å bruke Android-apper, og på den måten egentlig sitte med en litt for dyr og enkel «Android-telefon», uten tilgang til alle fordelene en faktisk Android-telefon gir.

Konklusjon

Det er alltid spennende å gyve løs på noe nytt og litt annerledes. Og det var unektelig spennende å åpne Jolla-esken, plukke ut den litt sære telefonen og starte opp med et helt nytt operativsystem.

Problemet er bare at vi selv etter en god stunds bruk ikke har klart å bli helt komfortable med brukergrensesnittet. Ikke er vi veldig imponert over maskinvaren heller, når vi ser hva man kan få for pengene om en velger en Android eller Windows-telefon.

For all del, ytelsen er grei nok, men enn så lenge føles både telefonen og operativsystemet litt for uferdig. Prisen ser ut til å lande på et sted like under 3 500 kroner ferdig levert og momset inn i Norge, og det er en anelse mye i forhold til hva en får igjen for pengene.

Samtidig håper vi jo at det er mange nok som kjøper en Jolla, slik at selskapet får muligheten til å fortsette, og kanskje utvikle en mer oppdatert og aktuell telefon i fremtiden. Kanskje kan vi satse på at det er mange nok som virkelig hater Google, Apple og Microsoft til at det går rundt.