Mobilnett for moro skyld

Mobilbransjen, så vel som Computerworld, la mest vekt på den «profesjonelle» bruken av mobiltelefoni – tjenester og apparater for bedrifter og offentlige etater. Vi snakket og skrev mye om UMTS (Unified Mobile Telephony System) som skulle åpne for nye tjenester og muligheter. Det ble etter hvert lansert som 3G.

En stående vits var at 3G sto for «girls, games, and gambling». På en måte var det hva som skjedde, og det ble forbrukerne som drev operatørenes økte inntekter. Mulighetene til bilder og video var ikke «proffenes» marked, men ble raskt tatt i bruk av folk privat.

Vi skrev om japanske skolejenter som sendte bilder av seg selv i dagens antrekk til hverandre før de møttes på skolen. Etter hvert kunne du se både film og tv uten spesielle protokoller, det ble etter hvert bakt inn i 3G.

Mens innholdleverandørene var spådd å være vinnerne på mobilen med kringkastet innhold, skulle det bli mobiloperatørene som håvet inn. I dag er det mer vanlig å strømme innhold enn å se det lineært – det var det ikke så veldig mange som så for seg.

Nå har vi etter ytterligere to generasjoner fått 5G og datahastigheter du ikke en gang turde å drømme om i 2004. Med Ios og Android har det kommet til myriader av app-er og tjenester, og til og med «det offentlige» er tilgjengelig så godt som døgner rundt med tjenester så avanserte at det nesten var science fiction for tyve år siden.

Fortsatt var trådløse nettverk mye raskere enn mobilnettene, og ble sett som den foretrukne måten for «proffene» å kommunisere på. I dag er det egentlig hipp som happ, både med hensyn til hastighet og pris. Og pc, nettbrett og mobiltelefoner utfyller hverandre godt uten noe enten/eller.