SMB mener regjeringen gir næringslivet kald skulder
Sier statsbudsjettet er "kjemisk fritt for gode nyheter til næringslivet".
SMB Norge, landets interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter, stiller nå spørsmål om Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke ønsker velgere fra næringslivet.
- Det er krevende økonomiske tider for både folk og næringsliv. Regjeringen ser ut til å glemme helt næringslivet i sitt forslag til statsbudsjett, og vi er alvorlig bekymret for at regjeringen ikke adresserer næringslivets utfordringer, sier administrerende direktør i SMB Norge, Jørund H. Rytman i en pressemelding.
Økonomiske utfordringer
SMB Norge har lenge vært kritisk til den økningen i skatt på norsk eierskap som dagens regjering har vedtatt. Denne økte skattebyrden gjør at flere bedrifter må ta ut økt utbytte for å dekke formuesskatten.
- Økte utbytter fra bedriftene er ikke gunstig i den situasjonen mange bedrifter er i, og vil kunne medføre at flere bedrifter får økonomiske utfordringer. Formuesskatten bør reduseres, og norsk eierskap burde premieres, sier Rytman.
Den ekstra arbeidsgiveravgiften bidrar kun til å svekke norsk konkurransekraft og sette arbeidsplasser i fare.
Vigdis Mathisen, leder i Finansforbundet
I fjor kom regjeringen med forslaget om en økt arbeidsgiveravgift for næringslivet. Bedriftene må betale mer i avgift for de med lønn over kr. 750.000. I forkant av årets statsbudsjett kunne det tyde på at denne avgiften skulle fjernes, men det er ikke tilfellet. Istedenfor justeres utgangspunktet til 850.000 kroner.
Lite forutsigbare betingelser
Heller ikke Finansforbundet er særlig fornøyde.
- Vi er svært skuffet over at avgiften ikke skal fjernes. Endringen som foreslås som ledd i en utfasingsplan er minimal: avgiften skal gjelde de med årslønn over 850 000 kroner. Dette bidrar til lite forutsigbare rammebetingelser for norsk næringsliv og finansbransjen, og svekker hele næringslivets evne til å investere og drive innovasjon, sier Finansforbundets leder Vigdis Mathisen i en pressemelding.
Fra start var Finansforbundet uenige med at denne avgiften skulle inn, og mente den burde vært et midlertidig tiltak.
– Den ekstra arbeidsgiveravgiften bidrar kun til å svekke norsk konkurransekraft og sette arbeidsplasser i fare.
Aldersdiskriminering
Skal man tro Nito-president Trond Markussen, er dette Vedums "fortsatte angrep på kunnskap og kompetanse". Nito-presidenten mener regjeringen bryter løftene sine ved å kun justere innslagspunktet.
– Norsk arbeidsliv skriker etter kunnskap og kompetanse. Dette er egenskaper vi normalt belønner, men regjeringen har i realiteten innført en ekstraskatt som i verste fall vil bremse innovasjon og gjøre det mindre attraktivt å hente kunnskapen framtidens Norge har behov for, sier Markussen i en pressemelding.
NITO har i flere høringer og budsjettbrev også advart om at avgiften kan virke aldersdiskriminerende.
– Eldre ansatte med lang erfaring og høy kompetanse har ofte høyere lønn. Vi frykter at dette blir et insentiv mot å ha eldre ansatte. Det vil være et brudd på arbeidslinja i arbeidslivspolitikken og stikk i strid med målet om å holde flere lengere i arbeid.
