- Bekymringsverdig og merkelig
Funka Nu følger spent med på kravene til universell utforming i Norge, og mener det er langt igjen til målet er nådd.
Funka Nu, det svenske konsulentselskapet som spesialiserer seg på universell utforming, har gjort en kartlegging (PDF) av fem norske nettsteder i forkant av reglene for universell utforming som trådte i kraft den 1. juli i år.
Selv om fem nettsteder ikke er representativt for alle norske nettsteder, mener Funka Nu at kartleggingen gir en god indikasjon på hvordan arbeidet med å gjøre digitale tjenester tilgjengelig for alle ligger an.
Nettstedene skal representere et bredt spekter av norsk samfunnsliv og leverandører, mener Funka Nu.
Dette gjør de feil
Alle de fem nettstedene i kartleggingen har viktige objekter med for svak kontrast. Eksempelvis er lenker og menyvalg. Svak kontrast gjør at svaksynte brukere og brukere i vanskelige lysforhold får problemer med å lese teksten.
Farger er formgiverens ansvar, men er ofte forårsaket at man låser seg for mye til profilfarger, mener Funka Nu.
Alle nettstedene har mangler når det gjelder å navigere med tastatur. Problemet går fra svak og dårlig fokusmarkering til at viktige objekter ikke kan velges med kun tastatur.
Dette rammer spesielt brukere med motoriske funksjonsnedsettelser og alvorlig svaksynte eller blinde brukere som må bruke skjermleser.
Fire av de fem nettstedene har store variasjoner navigasjonskonsept, noe som kan gjøre det vanskelig for brukere med konsentrasjonsvansker, hukommelsesvansker eller lærevansker å forstå hvordan nettstedet fungerer og henger sammen.
Fire av de fem nettstedene viser dessuten tekst som bilde. Det er dårlig design, og gjør det vanskelig for brukere med lav leseferdighet eller nedsatt syn, og umulig for brukere som er avhengig av skjermleser.
En skjermleser kan nemlig ikke lese bilder, men den kan lese «alt»-tags, så dersom teksten også ligger i dette feltet vil også brukere med skjermleser få informasjonen.
- UU bør være en selvfølge
Totalinntrykket Funka Nu sitter igjen med etter kartleggingen er at universell utforming ikke sikres godt nok i prosjektene, og at dette resulterer i problemer for brukerne. Funka Nu mener universell utforming burde være en både en selvfølge og et kvalitetsspørsmål.
- Jeg vet man som svenske skal være litt forsiktig med å si slikt, men det er både bekymringsverdig og merkelig at et rikt og velutviklet land som Norge ikke klarer å møte disse kravene bedre, sier daglig leder Susanna Laurin i Funka Nu.
Håpet at norske brukerorganisasjoner og individuelle brukere med funksjonshemming vil være aktive i spørsmålet og anmelde diskriminering slik at flere får øynene opp for problemene.
- Mange av feilene vi peker på i kartleggingen burde være forholdsvis enkle å rette, legger hun til.
- Hvorfor er dette med universell utforming så viktig?
- Det er et demokratisk spørsmål. I dagens samfunn kreves det at borgerne selv utfører mange digitale tjenester, og selv tar ansvar for informasjon via nettet. Dersom vi utestenger hele grupper, skaper vi eksludering av deltakelse, mener Laurin.
- Bør det offentlige gjøre mer for å bistå private og offentlige virksomheter med å komme i mål med universell utforming?
Det krever innsats, både på informasjon, utdanning og kompetansehevende tiltak. Det offentlige må også være tydelige på å stille krav til sine leverandører og interne prosjekter.
- Først når kravene stilles kommer bransjen til å utdanne seg. Når universell utforming har blitt en selvsagt del av offentlige anskaffelser vil næringslivet forhåpentligvis følge etter, sier Laurin.
Bør løses tidlig i prosjektet
De aller fleste utfordringene som er trukket frem som eksempler i forrige avsnitt, kunne alle vært unngått dersom universell utforming var planlagt som en del av prosjekt. og utvikling. Og det trenger hverken være dyrt eller vanskelig.
- Det er ikke vanskelig, men hittil har hverken eier av nettstedet eller utvikler kompetanse på området. Vet du ikke hvordan du skal gjøre det, eller i hvilken ende du skal begynne i, så blir det nesten umulig å lykkes, sier Laurin.
Laurin anbefaler tre grep man kan ta for å unngå de verste fallgruvene. En god start er Difis UU-skole, som presenterer kravene om universell utforming gjennom eksempler og løsningsforslag.
Deretter er det også viktig med systematisk gjennomgang av krav, slik at universell utforming ikke kommer som en attpåklatt, men blir en naturlig og innbakt del av prosjektet. Husk også på at universell utforming ikke bare handler om blindes tilgang til digitale tjenester. Dette er kanskje den vanligste misforståelsen rundt universell utforming.
Og ikke minst: kontrollere.
- Dersom noen av nettstedene vi testet hadde hentet inn en uavhengig aktør for å gjennomgå arbeidet, ville resultatet av vår undersøkelse blitt noe helt annet, mener Laurin.
Det er jo ikke slik at alle hverken kan eller skal være eksperter på alt. Funka Nu ser ingen grunn til at det ikke kan være like naturlig å hente inn UU-spesialister til å bistå med utviklingen som det vil være å hente inn sikkerhetsprofesjonelle eller eksperter på søkemotoroptimalisering.
Her er det flere å velge mellom, blant andre
Kartleggingen kan lastes ned fra Funkanu.com (PDF).
Difi: - ingen grunn til uro
Computerworld har vært i kontakt med Difi, og kommunikasjonsansvarlig Torhild Brudvik skriver i en epost at de ikke ser noen grunn til uro når det gjelder universell utforming i Norge.
- Det er viktig for oss å understreke at kravet til universell utforming gjelder for ikt-løsninger som er kjøpt eller bestilt etter 1. juli i år, altså nye løsninger). Det vil ta tid før en ser effekten av regelverket i praksis, skriver Brudvik.
Ettersom eksisterende it-løsninger ikke vil omfattes av regelverket før 1. januar 2021, er det ikke uventet av nettsidene som Funka Nu har undersøkt ikke er universelt utformet. Mangelfull universell utforming er tross alt en av flere grunner til at regelverket er innført.
- På tross av at nettsidene er «relativt nye», er de likevel eksisterende ikt, som ikke er omfattet av forskriftet nå, påpeker Brudvik.
Difi skal gjennomføre en større kartlegging av status for universell utforming høsten 2014. Denne kartleggingen vil omfatte både privat og offentlig sektor, og vil danne grunnlag for videre prioritering for rettledning og kontroll i 2015.
(Saken er oppdatert 08.08.2014 13:25 med kommentar fra Difi.)