Hva er en ruter?

Flere og flere applikasjoner, som brannmur, VPN-kontroller, tale-gateway og videoovervåking blir lagt på ruterne. Ciscos ISR (Integrated Services Router) kan i tillegg skryte av at den kan utvides med serverblader for å kunne kjøre Linux og diverse open source-pakker.

– Vi ble kontaktet av en kunde som ville vite mer om alle tjenestene ruteren kunne håndtere, men som også sa at de ikke trengte noe av ruting-mulighetene. Da begynner vi å snakke om ISR som vertsplattform for en hvilken som helst tjeneste som er knyttet til rutingmuligheter, sier Inbar Lasser-Raab, som er produktsjef for nettverkssystemer i Cisco.

Rundt 20 prosent av Ciscos årlige inntekter på 200 til 250 milliarder kroner kommer fra salg av rutere til større bedrifter (enterprise) og tele- og tjenestetilbydere. Ifølge Dell'Oro Group ble det i 2008 solgt rutere for omkring 80 milliarder kroner på verdensbasis.

De tallene blir det enda vanskeligere å fastsette ettersom definisjonen av en ruter endres.

Rollen avgjør

– Om du kaller en gitt plattform eller kabinett for en ruter avhenger av hva boksen egentlig er ment å skulle brukes til. Media gateway, brannmur, GPRS-node og så videre, kan alle ha ruterfunksjonalitet, men de kalles gjerne noe som forteller hva de primært har for rolle i et nettverk, sier Jeff Doyle, som er nettverkskonsulent og blogger på Network World.

På mange måter er ruting blitt en generelt anvendbar tjeneste på en maskinvareplattform som ikke er eksklusivt optimalisert for ruting. Ruting-aspektet blir ofte ikke ofret så mye oppmerksomhet i forhold til de mer umiddelbare behovene som enhetens andre applikasjoner dekker.

– Etter hvert som maskinvaren har vokst frem er den blitt veldig lik maskinvaren som brukes i servere. Programvaren får en større og viktigere rolle i forhold til hva enheten er for slags utstyr. Ruting er programvarelogikk som skaper sammenheng, og ruting kan gjøres på et bredt sortiment av maskinvareplattformer, sier Eric Wolford, som er markedssjef i Riverbed, som lager utstyr for WAN-optimalisering.

Vyatta benytter standard x86-maskinvare til å bygge Linux-baserte rutere og andre nettverksenheter, som brannmur, VPN-kontroller, virtualisering, adressehåndtering, trafikkstyring og inntrengingsbeskyttelse. Og utstyret skalerer fra avdelingskontor til kanten av store tjenestetilbyderes nett.

Ny funksjon, ny boks

– I gamle dager utviklet produsentene en ny boks når de skulle lage en ny funksjon. Nå ser vi at det går mot å samle de forskjellige funksjonene. Det er jo egentlig meningsløst å plassere ut tre, fire, fem forskjellige bokser etter hverandre på knutepunkter i nettverket.

Du ønsker selvsagt fortsatt å ha funksjonene, men da som deler av et større system som opererer på forskjellige steder i nettverket i form av en generell maskinvareenhet som støtter en mengde funksjonalitet, sier Dave Roberts, som er markeds- og strategisjef i Vyatta.

Domstolsadministrasjonen i New Mexico er Vyatta-kunde. De hevder at jo flere funksjoner som legges til en ruter, jo mer skiller programvaredelen av ruting seg fra maskinvaredelen. Tiden har løpt fra spesialdesignet maskinvare som ASICs (applikasjonsspesifikke integrerte kretser) og pakkeprosessorer.

– Jeg har endret mitt tradisjonelle syn på hva en ruter er for noe. Det er et opplagt sted å plassere tilleggstjenester, noe som endrer på enhetens fokus. På den annen side viser det hvor mye av en ruter som er programvare, og at det ikke er så mye maskinvareplattformen som vi tradisjonelt har oppfattet den som, sier Sam Noble, som er senior nettverksadministrator for domstolsadministrasjonen i New Mexico.