Norge på femte plass
Vi beveger oss oppover på global indeks om åpne data om alt fra tilgang på nasjonale kart- og værdata til nasjonal statistikk, vannkvalitet og data om offentlige utgifter.
Global Open Data Index (GODI) måler i hvor stor grad offentlige data er gjort tilgengelig som åpne data. Resultatet for 2016 er nå klart, og Norge hopper fra en tiende til en femte plass etter å ha falt på indeksen de to foregående årene. Det melder Difi.
Indeksen har valgt ut 15 kategorier, alt fra tilgang på nasjonale kartdata til værdata, nasjonal statistikk, vannkvalitet og data om offentlige utgifter. I hver av disse kategoriene måler indeksen i hvilken grad data er gjort tilgjengelig som åpne data.
Null poeng
Kriteriene i indeksen har endret seg siden sist. Dermed kan en ikke sammenlikne resultatene direkte med 2015. GODI gir likevel en god pekepinn på status for tilgang på åpne offentlige data i Norge.
I år var det to nye kategorier på listen; lovforslag og administrative grenser.
For å få poeng i en kategori må en først oppfylle grunnleggende krav til datasettet. Først når en oppfyller de grunnleggende kravene blir det gitt poeng på videre kriterier. Eksempel på kriterier som gir poeng er om datasettet er underlagt en åpen lisens, om det er i maskinlesbart format og om det er gratis.
Til likhet med en rekke andre land får Norge null poeng på tilgang til data om offentlige utgifter. Dette til tross for at statsregnskapet er gjort tilgjengelig som åpne data av Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Grunnen til den dårlige uttellinga er at kriteriene stiller krav om tilgang til data på transaksjonsnivå, altså informasjon om enkelttransaksjoner.
Data om vannkvalitet fikk også null poeng. Årsaken til manglende uttelling her er blant annet at det er uvisst om data fra Norge oppfyller de grunnleggende kravene. For datasettene om vannkvalitet er det blant annet krav om at de har målinger av både arsenikk og nitrat i vannet.
