Eu med nytt datadirektiv

Mot slutten av juni ble et nytt direktiv om viderebruk av offentlig informasjon vedtatt i Europa-parlamentet og Europa-rådet, skriver Direktoratet for forvaltning og ikt i en blogg.

Det erstatter et ti år gammelt direktiv med samme tematikk.

Her er hovedlinjene:

• Det gis automatisk rett til viderebruk av alle data som er tilgjengelig under offentlegsloven i alle medlemslandene.
• Regelverket skal også gjelde data fra arkiv, bibliotek og museum - med noen unntak.
• Virksomheter som tilgjengeliggjør data har mulighet til å ta gebyr for tilgang, men gebyret må være rimelig og kunne dekke nødvendige kostnader, det skal dokumenteres og være åpent tilgjengelig hvilke kostnader dette gjelder.
• Åpne data skal tilgjengeliggjøres på maskinlesbare formater i henhold til åpne formelle standarder.

Det er også i direktivet anbefalt at:

• Tilgang til åpne data lisensieres slik at brukere aksepterer vilkår for viderebruk, men at det også gis færrest mulig restriksjoner på bruken.
• Alle medlemsland bør etablere en upartisk klageinstans, som raskt kan håndtere klagesaker i samsvar med behovet i et raskt skiftende marked.
• For offentlige dokumenter som er tilgjengelige for viderebruk, anbefaler EU å publisere relevante metadata i maskinlesbare formater og å legge til rette for flerspråklige søk.

- Forsiktig steg videre

Seksjonssjef i arkitekturseksjonen til Difi, Bjørn Holstad, mener direktivet, sett fra norsk perspektiv, neppe vil oppfattes veldig kontroversielt.

- Som med så mange EU-direktiv, så bærer det preg av å være et komprimiss mellom medlemsland med ulikt lovverk og modenhet. Sett fra norsk perspektiv så representerer nok direktivet et litt forsiktig steg videre, men samtidig er det viktig å huske at direktivet fastsetter minimumskrav, skriver han i bloggen.

- Norge kan selv velge å gå lenger enn direktivets krav i vår politikk, slik vi har gjort med det forrige direktivet fra 2003.

Et par svakheter

Holstad mener direktivet kan tolkes dithen at offentlige virksomheter kan vente med å tilgjengeliggjøre data til de blir etterspurt.

- Problemet blir da at potensielle brukere ikke vet hvilken informasjon som faktisk finnes. og dermed ikke er i stand til å etterspørre dem, pååpeker han.

Ellers er han blant annet skuffet over at direktivet ikke er tydelige på gratisprinsippet, men åpnet for at dataeiere kan ta gebyr, selv om det er bra at gebyrene må dokumenteres.Holstad mener det er på sin plass med en diskusjon rundt hvorvidt staen bør gå lengre enn direktivet og fullfinansiere offentlige virksomheters kostander til tilerettelegging og viderebruk så dataene kan tilbys gratis. Han peker på kartdata som et eksempel.

Medlemslandene må innføre direktivet innen 18. ju.i 2015