Nok en ikt-melding

Moderniseringsminister Jan Tore Sanner har satt i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om offentlig ikt-strategi. Det er selvsagt bra at regjeringen har tatt innover seg at ikt er en av nøklene til en effektiv offentlig forvaltning nå og i fremtiden – det skulle bare mangle. Om en ny Stortingsmelding om temaet er riktig, er en annen sak.

Som statssekretær Paul Chaffey selv skriver i denne utgaven av Computerworld (side 4) ble det lagt frem stortingsmeldinger om norsk ikt-politikk både i 2006 og 2013. Begrunnelsen for nok en melding er et behov for å "avklare noen hovedretninger i ikt-politikken".

Så langt er det ullent hvilke hovedretninger det er behov for å drøfte. Det er åpenbart flere veier til målet, men i det store og hele er de fleste som jobber med ikt i offentlig sektor enige om de store linjene. Derfor skal det litt til at ikke en ny stortingsmelding ender med å slå inn åpne dører. 

Vi spår at Sanners stortingsmelding kommer til å konkludere med det samme som tidligere – og som alle er enige i – at offentlig sektor må basere ikt-strategien på stor grad av samhandlig og bruk  av felleskomponeter. Og, at kjernen i problemet er et stort antall kokker (over 400 kommuner og et stort antall statlige etater) som ikke har en kjøkkensjef Hellstrøm til å lede dem.

Et vesentlig problemet med stortingsmeldinger er at de tar tid, og at effekten ofte er at alle involverte parter setter alt arbeid i bero i påvente av politiske føringer. Det trenger ikke Norge nå.

Det vi trenger er et Difi som får reell innflytelse og tilsynsmyndighet med de største offentlige ikt-prosjektene, og som får mandat til å bestemme. Derfor er det bedre om Sanner raskt konkluderer om Difis fremtidige rolle, enn sparker i gang nok en stortingsmelding.