Det er sååå 2013!

Et topptungt panel var samlet for å diskutere problemstillinger som rapporten reiser. Erfarne folk som hadde mye på hjertet. Det var ikke deres skyld at jeg fikk en følelse av å ha hørt alt dette før. Mange ganger. Jeg ble ikke inspirert, heller irritert. Er det ingenting nytt innen it i kongeriket?

Diskusjonen ble penset inn på fire temaer. Det første var de strategiske utfordringer som it reiser. Ja, de er der, i høyeste grad, men de ble generalisert vekk. Det andre kretset rundt organisering og styringsmodeller.

Å styre it-innsatsen har alltid vært vanskelig, spesielt fordi toppledelsen ikke har nok teknologikompetanse (hva det enn betyr), ble det sagt. Avstanden mellom forretning og it er like stor som før. Det tredje var endringsledelse og gevinstrealisering. De er to sider av samme sak, uten endringer ingen gevinster.

It-prosjekter avsluttes når datasystemet er levert. Om det skaper eller ikke skaper gevinster er en oppgave for linjeorganisasjonen. Suksess blir sjelden målt og fulgt opp, og da blir resultatet deretter.

Det fjerde og siste tema var digitalisering i offentlig sektor. Alle var enige om at det pågår, men altfor sakte. Tenk det, Hedda!

Enorme endringer skjer innen digitale teknologier akkurat nå. Det er i prinsipp mulig å ta vare på og huske alt som noen har sagt, skrevet, tegnet eller fotografert i hele sitt liv.

Vi har tilgang til (nesten) all informasjon vi behøver, under fingertuppene i smarttelefonen. Vi kan nå folk på den andre siden av kloden (eller i kontoret en etasje opp) i løpet av sekunder. Vi kan utføre (nesten) alle oppgaver fra de tusen hjem eller kafeer. Vi kan oppdage skjulte sammenhenger i massive, heterogene datamengder.

Verden rystes. I løpet av noen år må alle bedrifter bli digitalisert hvis de vil overleve. En revolusjon utspiller seg foran våre øyne, men "It i praksis 2014" handler fortsatt mest om gårsdagen.

Digitalisering betyr å erstatte menneskeinnsats med stadig kraftigere prosessorer og smartere algoritmer. Integrere systemer og data direkte, fjerne mellomledd. "Software eats the world" er teknologiinvestor Marc Andreessens spissformulering.

I løpet av mindre enn ti år vil effektene være fullt synlige i arbeidsmarkedet. Maskinell intelligens vil øke dramatisk. Automatisering vil ta kål på langt flere norske arbeidsplasser enn offshoring til India eller Baltikum. I og utenfor offentlig sektor.

Det er nemlig ikke bare innen offentlig sektor at digitalisering er et mål som løper foran oss. Næringslivet er også i gang. Nye forretningsmodeller og arbeidsprosesser blir utformet. Vinn eller forsvinn.

ITs folklore inneholder historier om hvordan Amazon, uten noen som helst tradisjon innen bøker har klart å skape verdens desidert største bokhandel. Og Kodak som skjønte for sent hva digital fotografering innebærer – og tapte alt. Det er slike historier, helst fra Norden, jeg gjerne vil høre om i neste utgave av "It i praksis".

Den største utfordringen it-lederne møter for tiden er å håndtere to slags it. Vi kan kalle dem gammel og ny. "Gammel it" har vært med oss i årtier.

Den omfatter kjernesystemer og kundefront, løpende drift og infrastruktur, brukerstøtte og andre velkjente, rutinepregede elementer. "Ny it" inkluderer de nye, disruptive teknologier for å skape gjennomgående digitalisering – mobilitet, skytjenester, sosiale media, søkemotorer, Big Data, Internet of Things.

Muligheter fremtidens vinnere er opptatt av. Inspirasjon og ideer er hva vi behøver.

Utfordringen ligger i at it-lederne burde være dønn fokusert på "Ny it", men ikke ett øyeblikk kan de ta blikket fra "Gammel it". Rutiner og langsiktighet kræsjer.

Det finnes faktisk en "lov" om dette som sier at personer som har ansvar både for rutineaktiviteter og langsiktig planlegging bruker det meste av sin tid på det første. Systemene må virke, driften må være stabil, feil må rettes nå.

Det blir rett og slett ikke nok plass til det som må startes nå, men først vil være av stor betydning om noen år.

I løpet av tiåret vi er inne i kommer samfunnet og arbeidslivet til å forandre seg på grunnleggende måter. I 2020 kommer 2014 til å virke totalt avlegs.

Dataforeningen bør hjelpe oss til å forstå det som skjer og kommer til å skje med oss mens vi ennå har tid til å gjøre noe med det. I en kronikk her i avisen (16. mai) skriver foreningens nyvalgte styreleder, Cathrine Klouman: "Dataforeningen – har vi livets rett?". Det har foreningen sikkert, men bare gjennom å peke fremover, ikke bakover.

hidas@online.no