Og det litt brennkvikt!

IBMs Watson er verdensmester i kategorien "spørsmål og svar i menneskespråk". Å få maskiner til å beherske språk er den ultimate utfordring. Watson tar imot komplekse spørsmål og avgir presise svar. I menneskespråk.

Watson ble berømt da det i februar 2011 vant i tv-spørrekonkurransen Jeopardy overlegent mot to av verdens beste spillere. Jeopardy er bygget opp slik at det å servere rene kunnskaper ikke er nok, det kreves også hurtige assosiasjoner. Det er essensielt viktig at spilleren forstår ironi og flertydelighet.

IBM forteller at de lastet ned 200 millioner sider, blant annet Wikipedia, for å sette Watson i stand til å bygge opp sine imponerende kunnskaper. Systemet kjøres på et stort antall sammenkoblede Linux-maskiner med tusenvis av prosessorkjerner og en masse lagringplass.

Jeopardy er intelligent underholdning, men Watson kan også brukes til seriøse formål. Et kjent eksempel er fra Memorial Sloan-Kettering Cancer Center. Her brukes en variant av Watson til å assistere leger med å finne spisskompetent informasjon om behandling av ulike kreftformer.

Det finnes enormt mye data om kreft og kreftbehandling, det ligger ikke i menneskers makt å kjenne til eller huske alt. Watson blir fullastet med "alt" vi vet om kreft. Spørsmålene han får blir noe slikt: "Her er en pasient med følgende, detaljert beskrevne symptomer. Hva vet du om mulige prøver og behandlinger, og hvilke bevis har du for at behandlingene virker?"

Svaret kommer meget raskt, og som vi vet er rask hjelp dobbelt hjelp.

Watson tilhører det brede fagområdet gjenfinning av informasjon (information retrieval). Gartner deler spørre/svar-verktøyene i tre kategorier: Søkemotorer, virtuelle assistenter og smarte rådgivere. Alle tre får spørsmål stilt i menneskespråk.

Søkemotorene avgir ikke svar, bare plukker sammen et stort antall dokumenter der søkeordet forekommer, i en hensiktsmessig rekkefølge, og overlater resten til oss. Avanserte søkemotorer klarer å skille mellom ulike betydninger av søkeordet, for eksempel at jaguar både er et dyr og et bilmerke.

Den maksimale service søkemotorer yter, er å sette sammen et ekstrakt av de dokumenter som er funnet. Mer er det ikke pr. i dag.

Virtuelle assistenter, som Apples Siri og Google Now, yter kundeservice. De svarer på spørsmål og samler bakgrunnsdokumenter. Siri forstår tale ganske bra og kan snakke selv. Spørsmålene er enkle, Siri svarer med det hun "vet". Hun spør etter presiseringer hvis det behøves. Dermed kan lange, men enkle konversasjoner utspille seg. Siri er flink til å sette spørsmål raskt inn i rett kontekst, en typisk menneskelig egenskap.

Bare Watson og lignende smarte rådgivere gjør noe som minner om menneskelig (eller kognitiv) tenkning der bevisste og ubevisste kunnskaper blir kombinert for å få frem svaret.

Mens søkemotorer som Google samler og indekserer voldsomme mengder av likt og ulikt fra hele Verdensveven, er Watson vertikalt spesialisert og går i dybden innen sine fagområder.

Alle tre former for gjenfinningsverktøy har nok en interessant og menneskelignende egenskap – de lærer seg stadig mer om brukernes smak og interesser. I kommunikasjon mellom mennesker som kjenner hverandre godt, er mange ting underforstått fordi begge er fortrolig med konteksten.

De slipper stadig vekk å begynne med begynnelsen. Ved regulær bruk lærer både Google og Siri raskt fordi mekanismene er rimelig enkle. Å få Watson opplært er en helt annen sak, innen komplekse, spesialiserte fagområder kan det ta ett år eller mer. Gevinstene blir også vesentlig større, det kan dreie seg om liv eller død.

Dr Watson var Sherlock Holmes´ assistent og venn, en godslig og litt dum fyr. IBMs Watson er av et helt annet kaliber. Det er ikke tvil om at datamaskinenes evne til å "tenke" vokser eksponensielt og nærmer seg menneskenes. Selv Magnus Carlsen ville fått bank av verdens beste sjakkprogrammer fordi de husker alt og på noen sekunder kan vurdere alle alternativer mange trekk fremover.

En av de dominerende tenkerne innen teknologiens utvikling, Ray Kurzweil, MIT-professor, oppfinner og gründer, nylig ansatt hos Google, bygger matematiske modeller som forteller om it sin akselerasjon. Han mener at i 2029 vil maskinenes praktiske tenkeevne, ikke minst hva angår modellering, simulering og beslutninger, være på nivå med menneskenes. På slutten av dette århundre vil maskiner overgå mennesker på alle tenkeområder.

Vi er best til å innovere og sette i gang. Vi får håpe at Picasso hadde rett og at maskinene fortsatt ikke vil klare å stille de avgjøende spørsmål.