Vanskelige valg

Den lenge etterlyste debatten om Lysne II-utvalgets forslag til digitalt grenseforsvar har kommet skikkelig i gang nå, i og med at høringsfristen for rapporten nylig gikk ut. Ikke overraskende var Datatilsynet på banen med en klar avvisning av forslaget om å overvåke all kommunikasjon på fiberkablene som går over landets grenser.

Utvalgsleder professor Olav Lysne mener på sin side at dette ikke er til å unngå, men at nå er sjansen til å regulere e-tjenestenes overvåking av datakommunikasjonen vår på en skikkelig måte.

Spørsmålet er vanskelig, og det er bare å innse at det finnes ikke noe enkelt, entydig svar.

Det er opplagt at total overvåking av all vår kommunikasjon harmonerer dårlig med et åpent demokrati der tanker og ordskifte skal være åpent, uten frykt for at myndighetene skal lytte på alle ord som blir formidlet.

Samtidig må sikkerhetsmyndighetene våre kunne utføre sitt oppdrag på vegne av oss alle. Blir da masseovervåking noe vi ikke kan unngå, eller skal vi som samfunn akseptere at frihetens pris er at myndighetene våre ikke vil kunne oppdage og avverge alle trusler som de kunne ha funnet med mer overvåking? Vi heller mot det siste, selv om vi vet at det ikke er et tilfredsstillende svar til for eksempel ofre og pårørende som måtte bli rammet av et terroranslag.

I Lysne II-rapporten oppfordres det til en bred offentlig og politisk debatt om dette spørsmålet. Det slutter vi oss helhjertet til, fordi det er avgjørende at problemstillingen får en grundig belysning fra alle sider, uavhengig av det endelige utfallet. Det er også kritisk at lovgiverne våre virkelig tar inn over seg alle sider av spørsmålet, slik at et mulig lovforslag basert på Lysne II-rapporten får den behandlingen som kreves.

Vi er ikke overbeviste om at alle tidligere forslag fra sikkerhetsmyndighetene til Stortinget har fått den innsiktsfulle behandlingen som kreves, og det er i seg selv en kilde til bekymring.