Regnskap Norge vil at regnskapsdata skal kunne lagres «i skyen»

Regnskap Norge foreslår derfor nye regler, slik at også denne delen av norske selskapers digitale helse kan moderniseres.

– Lovverket er gammeldags, ignorerer den teknologiske utviklingen og er tilnærmet umulig å etterleve. Regnskap Norge vil derfor at loven endres slik at regnskapsdata skal kunne lagres «i skyen», sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge.

Har foreslått endring før

Digitaliseringen av samfunnet pågår for fullt. Et område som imidlertid fortsatt henger etter, er deler av bokføringslovgivningen, som berører hele næringslivet.

Regnskap Norge har tidligere foreslått at regelverket om oppbevaringssted av regnskapsdata moderniseres i takt med teknologien.

– Dagens krav om lagring i Norge forutsetter oppbevaring på identifiserbare servere for den enkelte. Begrunnelsen er at det gir mulighet for å gjøre beslag av serverne og den elektroniske dokumentasjonen, sier Aale-Hansen.

– Dersom du ønsker å oppbevare elektronisk dokumentasjon i utlandet utenom Norden, må Skatteetaten fatte vedtak om dispensasjon. Da stilles det blant annet krav om at oppbevaringen i utlandet skjer som ledd i en felles konsernløsning og at den fysiske adressen til serverplasseringen er kjent, legger han til.

Tusenvis av servere

Vilkårene for utenlandsk konsernløsning og opplysninger om serverplasseringen er ifølge Regnskap Norge i praksis umulige å oppfylle.

– Få næringsdrivende er etablert i det landet hvor datasenteret holder til, og adressen til dette ønsker leverandøren å hemmeligholde av sikkerhetsmessige årsaker. Hva Skatteetaten skal gjøre med adressen, kan man også lure på, sier Aale-Hansen.

Et mellomstort datasenter inneholder tusenvis av servere som lagrer data for millioner av brukere.

– Skal Skatteetaten fysisk reise til datasenteret, banke på døren og ta med seg en server til Norge som også inneholder mengder av annen data? Det har trolig aldri skjedd, og kommer ikke til å skje. Det gir heller ikke mening når Norge i kraft av skatteavtalene kan kreve utlevert dokumentasjon, sier Aale-Hansen.

Mer miljøvennlig

Problemstillingen har ifølge Regnskap Norge vært aktuell i flere år, som påpeker at det fortsatt ikke finnes en løsning på dette.

– Regnskap Norge har gjentatt ganger foreslått at kravet til oppbevaringssted bør erstattes med et krav om elektronisk tilgjengelighet fra Norge, under gitte vilkår, sier Regnskap Norge-direktøren.

Årsaken til at denne moderniseringen er viktig er ifølge Regnskap Norge at den for det første muliggjør en langt tryggere og mer miljøvennlig datalagring enn om man skulle forestått den selv.

– For det andre gir den administrative og økonomiske forenklinger for virksomhetene, og for det tredje gjør den at levedyktige virksomheter unngår å bli lovbrytere av meningsløse årsaker, sier Aale-Hansen.

Finnes ingen god forklaring

– Det finnes ikke lenger noen god forklaring på at regnskapsdokumentasjon ikke skal kunne lagres i skyen, annet en mangel på kunnskap og grunnleggende forståelse for den teknologiske utviklingen, avslutter Aale-Hansen.

Skatteetaten har fått spørsmål om hva som må til for at reglene kan endres.

– De senere årene er det flere organisasjoner som har tatt opp behovet for å erstatte kravet til oppbevaring av regnskapsmateriale i Norge med et «tilgjengelighetskrav».

Stadig flere regnskapsprogrammer baserer seg på internettløsninger der regnskapsmaterialet blir oppbevart på ekstern server, skriver seksjonssjef i Skatteetatens juridiske avdeling, Astrid M. Dugstad Tveter, i en e-post.

– Fra et kontrollmessig perspektiv er det viktig at også slike løsninger sikrer reell og effektiv tilgang til regnskapsmaterialet. Ved mistanke om for eksempel regnskapsmanipulasjon, kan det være behov for å sjekke programvaren for å kunne avdekke manipulasjonsmulighetene. Det er enklere å få til dersom både terminal og server er i Norge, legger hun til.

Kommunaldepartementet sendte i 2019 en forordning fra EU som handlet om fri flyt av andre opplysninger enn personopplysninger i EU.

– I høringsbrevet var departementets foreløpige vurdering at FFD-forordningen vil kreve endringer i bokføringslovens regler om krav til oppbevaringssted. Det gjenstår enkelte avklaringer før forordningen kan implementeres i norsk rett. Skatteetaten har løpende dialog med Finansdepartementet om mulige endringer på dette området, skriver Dugstad Tveter.