Langt fra avklart

Datalagringsdirektivet (DLD) er vedtatt, og Post- og teletilsynet (PT) legger nå sist hånd på forskriften som skal regulere håndhevelsen av direktivet.

Her skal det også avgrenses på hvilke områder direktivet får anvendelse.

LES OGSÅ:

Et springende punkt er blant annet om også bedrifter, hoteller og caféer som tilbyr nett-tilgang til sine besøkende skal rammes av lagringsplikten.

Her spriker høringssvarene.

Justisetatene mener så må være tilfelle, mens PT selv mener lagringsplikten bør stoppe ved telekom- og internett-tilbydere.

Det er lett å skjønne at politiet ønsker et så bredt anvendt direktiv som mulig. I forhold til lovhåndhevelse vil dette gir mer data som kan brukes i en etterforskning. For resten av samfunnet er det ikke like åpenbart. Hvis lagringsplikten ender opp med å omfatte bredere enn de profesjonelle leverandørene, er konsekvensen et tvunget kostnadspålegg for store deler av norsk næringsliv og offentlig sektor - herunder søknad om konsesjon fra Datatilsynet til å lagre personopplysninger og vesentlige investeringer i administrasjons- og lagringsløsninger.

Det tror vi vil bli oppfattet som grovt urimelig.

Det vil jo også bli et spørsmål om å håndheve at direktivet blir fulgt. Skal for eksempel Politiet bruke krefter på å kontrollere at norske bedrifter ikke tilbyr besøkende "ulovlig" tilgang til internett? Det vil i så fall bli tidenes monument over regulativ stupiditet og offentlig ressursødsling. La oss for alles skyld håpe det aldri skjer.

Datalagringsdirektivet har vært kontroversielt siden første dag. Etter en årelang prosess ble det omsider i vår banket gjennom i Stortinget. Arbeidet med forskriften viser at mange viktige spørsmål fremdeles er uavklart.

Derfor er det lett å spå at kontroversene ennå ikke er over.

Forøvrig mener vi (fremdeles) at DLD er uttrykk for en lovgivning som bryter med fundamentale rettsprinsipper og ikke er verdig et moderne demokrati.