Trodde svigermor var potensiell terrorist
Vit at du spores overalt, men ikke bli paranoid, oppfordrer Ola Thune. Som før hadde våpen gjemt i leiligheten.
- Vi etterlater oss digitale spor over alt hvor vi ferdes. Det er umulig ikke å gjøre det, sier Ola Thune fra Thune Security.
Han hadde i likhet med Shaun Reardon fra Scotland Yard sagt ja takk til å prate på sikkerhetskonferansen Paranoia 2008. Der valgte han å fokusere på utnytting av digital informasjon.
- Til og med vaktselskapet vet når jeg våkner, for da slår jeg av delalarmen. Og de vet når jeg går ut av huset, for da slår jeg på alarmen igjen, sier han.
Som DNA
Thune mener vi ikke bør bekymre oss så lenge informasjonen brukes til det den er tiltenkt. Men hvis informasjonen lekker, kan det bety trøbbel i tårnet. Særlig hvis det lekker fra flere kanter.
- Jeg kan love dere at det finnes gode analytikere som kan sette sammen forskjellige spor og lage analyser og hypoteser om dere eller bedriften, sier han, og legger til at dette kan misbrukes.
Det kan naturligvis også brukes til legitime formål som etterforskning.
- Digitale spor er like viktig i etterforskning som fingeravtrykk og DNA, sier Thune.
Manipulering
Og det kan slå begge veier, ifølge privatetterforskeren. For hvor sikker er informasjon?
- Hvis du begår et ran i Drammen, kan du gi mobiltelefonen til en kamerat og sende vedkommende til Romerike og be ham ringe kona. Da blir det vanskelig for politiet å etterforske. Digitale spor innebærer fare for manipulering. Da er det både fare for at kriminelle slipper unna, men også for at uskyldige blir dømt, sier han.
- Vil vi ha et slikt samfunn? Jeg sier tja. Det avhenger av trussebildet. Men vi beveger oss mot det perfekte overvåkingssamfunn. Vi vil ikke at noen skal titte inn vinduet vårt, men det er det vi tillater på internett, sier han.
Anspent
I det hele tatt forteller Thune alt dette med et avslappet tonefall. Han virker rolig og trygg. Men slik har det ikke alltid vært. Thune forteller en historie om seg selv som ung, en historie han hevder han aldri har fortalt før.
- Jeg var egentlig litt i tvil om jeg skulle fortelle dette, sier han.
- Jeg var en ung og ambisiøs politimann på slutten av 70-tallet, på Fornebu. Terrorisme var utbredt i Europa på den tiden. Det tikket inn telekser ganske ofte. Vi fikk trusselbildet veldig nært oss, sier han.
Thune ville ta del i kampen mot dette, og ble instruktør på Politihøgskolen i 1978. Han ble en del av politiets antiterrorgruppe, og trente og trente omtrent som på film. Rappelering ned fra helikopter, klatring opp flyvinger og inn i fly og lignende.
- Det skjedde noe med meg. Jeg fikk trusselbildet så nært. Jeg lærte meg ansiktene på de kjente terroristene utenat. Jeg ble veldig årvåken. Satte meg ned der det var kort vei til utgangen. Også på kino satt jeg nærme utgangen. Hadde jeg det bra? spør han seg selv, uten å svare.
Kjøpte nødtau
Etter hvert begynte han i Kripos og etterforsket drap. Han kjøpte seg et langt tau, som han alltid hadde i kofferten. Her er hvorfor:
- Jeg var i Haugesund og etterforsket branner forårsaket av sabotasje. En natt gikk brannalarmen på hotellet. Da kjøpte jeg meg tau. Dette hadde jeg i kofferten i alle år, i tilfelle, sier Thune, og fortsetter:
- Når jeg gikk på byen hadde jeg faktisk ganske sofistikert utstyr i tilfelle noen skulle angripe meg. Hjemme hadde jeg våpen liggende gjemt rundt omkring.
- Jeg var rett og slett blitt paranoid, og trodde svigermor var potensiell terrorist. Jeg var alltid på vakt, hadde alltid høy guard, sier han.
- Hadde jeg det bra? Nei, jeg tror ikke det.
- Feilvurderte
- Det gjorde noe med meg. Jeg var ikke fiendtlig, men jeg var en kruttønne. Jeg hadde ikke tilpasset trusselbildet. Det som føltes nært var egentlig fjernt, sier Thune.
- Og det verste jeg opplevde var to karer som skulle «ta meg» i en taxikø i Strømmen.
Men han er ikke lenger slik, sier han.
- Hvorfor? Jeg har blitt klokere. Jeg jobbet som politietterforsker og snakket mye med drapsmenn. De var ikke så farlige, sier Thune.
- Det er det ukjente vi er redd.
Analyser
Thune anbefaler it-bedrifter heller å ta rede på hva som er de største truslene enn å gå amok i sikkerhetstiltak.
- Foreta en ROS-analyse. Finn ut hva det er som er trussebildet. Hva kan skje, og hvis det skjer, hva da, sier han.
- Det må dere gjøre, og deretter tilpasse tiltakene. Jeg gjorde ikke det, jeg skjøt for mye rundt meg, sier Thune.
- Ikke bli paranoid, selv om det kanskje er hensikten akkurat i dag, avslutter han spøkefullt som siste foredragsholder på Paranoia 2008-konferansen.