Ti ganger flere smarthus

Smarte hjem har fortsatt noe futuristisk over seg, til tross for at løsninger har vært på markedet siden årtusen-skiftet, og intelligent helhetlig styring er så godt som fraværende i de tusen hjem. En rekke enkeltstående styringsløsninger eksisterer riktignok. Det er blitt alminnelig å for eksempel regulere varmen i rommene med en termostat som gjerne kan være fjernstyrt, men det er et langt hopp derfra til det integrerte smarte huset.

De første smarte husene var nybrottsarbeid med komplisert installasjon og mye programmering. Systemene på markedet var dyre og proprietære. Det siste er ikke bare en følge av aktørene ville ha sine kunder og markeder for seg selv. Med alle komponentene fra samme produsent, unngikk de også problemene med manglende eller bare delvis kompatibilitet. Utfordringen med å programmere den sentrale serveren og tilknytte egne komponenter var ofte en utfordring stor nok, om de ikke på toppen skulle rote med forskjellige grensesnitt og protokoller.

Elektrikeren har forsprang

Elektrobransjen grep ballen i starten og har beholdt den siden. De fikk flying start fordi smarthuset i første omgang dreier seg om infrastruktur, og loven sier at enhver sterkstrøms-installasjon krever autoriserte installatører. I prinsippet har ikke andre lov til verken å skifte en kontakt eller gjøre noe i sikringsskapet.

Da entreprisen gikk til elektroinstallatørene, ble it-forhandlerne sittende på gjerdet, til tross for at det smarte huset i begynnelsen trengte en kraftig server og mye programmeringsarbeid. Elektroinstallatørene kunne fikse det med innleid hjelp til å integrere komponentene i en intelligent helhet, med ekstern bistand, eller de hadde egne folk som fikk opplæring i programvaren av produsentene.

Den teknologiske utviklingen har gått videre, uten at det smarte huset har fått den oppmerksomheten man ventet i starten. Systemene er blitt vesentlig enklere, men fortsatt er det elektrikerne som gjør jobben, og fortsatt er de smarte husene en marginal del av husene på markedet.

Fortsatt i startfasen

Haavard Haaland, som er salgssjef i HDL Nordic, tror dette markedet bare er i startfasen, selv om han ser tegn på at det kan være i ferd med å ta av. HDL Nordic har vært i smarthusmarkedet siden århundreskiftet og fulgt utviklingen.

– Om få år vil de smarte hjemmene utgjøre 20 prosent. Nå er bare 2-3 prosent smarte hjem, og bare fem prosent av de nye husene som bygges er smarthus. Men vi opplever samtidig en helt annen interesse for smarte hus i dag enn for tre år siden, sier Haaland.

Sensio har lang fartstid i bransjen og leverer egenutviklet styringslogikk til den underliggende smarte infrastrukturen. Administrerende direktør William Holm mener lavere priser og større tilgjengelighet er nødvendig for at smarte hjem virkelig skal ta av.

– Sensio har solgt rundt 7000 løsninger, og tenker man på at det bygges ca 30 000 boliger i året er det fremdeles langt igjen før dette blir allemannseie. Her tror han ny teknologi og enklere konfigurering som kan koble de ulike leverandørenes komponenter sammen på en mer intuitiv måte vil spille en nøkkelrolle.