– Vi har fått knapphet på knapphet

Fotokunstutstillingen Under en svart sol – de privilegertes reise skildrer internasjonal turisme i møte med kulturer, lokalmiljø og klima. Fotograf Rune Eraker bruker svart-hvitt fotografier for å skildre øyeblikksbilder av hvordan lokalmiljøer er helt avhengige av en aktivitet som bare bidrar til å sementere forskjeller i verden.

Utstillingen ble åpnet med en diskusjon mellom kunstneren og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen omkring hvordan masseturismen bidrar til klasseskiller i verden. Vi turister kan besøke dem, men de kan ikke besøke oss.

Men vi reiser ikke lenger rundt med et fotoapparat rundt halsen, vi har en smarttelefon i lomma. Derfor huket Computerworld i sosialantropologen etter åpningen for å snakke om hva smarttelefonen betyr for dette klasseskillet? Hva gjør den, og ikke minst sosiale medier, med oss som turister?

– Det hele har blitt turboladet, slår en engasjert Hylland Eriksen fast energisk.

På et øyeblikk

Vi møter ham på Sagene. Utseendemessig er mannen kanskje preget av sykdom, men spørsmålet vi stilte har fanget sosialantropologens interesse, og det gnistrer i øynene mens han svarer.

– Vi har fått billigere flyreiser, og alt med reiser har blitt mer hverdagsliggjort. Før kunne noen ha dratt til Kenya og kommet tilbake med et lysbildeshow. Det er borte nå. Det eksotiske har blitt en knapp ressurs, sier han.

– Digitale kameraer kom rundt 2001. Plutselig kunne man se bildet med en gang, der man tidligere hadde en forsinkelse fordi man måtte vente på at filmen ble fremkalt.

Utviklingen har skapt en ny rytme i måten vi opplever reisene på. Før skrev vi postkort en av de første dagene i ferien, i håp om at det skulle komme hjem før oss. Bildene ble fremkalt et par uker etter turen. Da satt man seg ned og limte dem sirlig inn i album med små titler under. Nå skal alt skje med en gang. Både bildet, og rapporten hjem.

Feire seire

– Vi er veldig individualistiske, og vi skal være vellykket. Det handler om at folk skal feire sine seire.

– Sosiale medier er med på å skape et falskt bilde og et forventningspress. Før sendte vi et postkort for å vise verden rundt oss. Med sosiale medier mister vi interessen for verden rundt. Vi er mer opptatt av å portrettere oss selv enn det som skjer rundt oss, sier han.

Han mener dette gjør noe med opplevelsen av å være på ferie. Det viktigste har blitt å ta det bildet. Helst med seg selv i bilderammen. Det blir viktigere å finne det beste stedet å ta en selfie, enn å være til stede i ferien selv.

– Du får et filter mellom deg selv og den fysiske verden. Det som teller er at du får plass innenfor ruta, ikke alt det andre. Så kan man få masse likes, og adrenalinboost fra det, sier han.

Mindre magisk

Et annet aspekt med smarttelefonen er at vi ikke lenger trenger å forstå hva vi har rundt oss. Før måtte man sette seg inn i og forstå stedene man skulle til. Det er ikke lenger nødvendig når man går rundt med en ekspert på innerlomma.

– Hvis du for eksempel dro til Berlin før, måtte du brette ut et stort kart for å finne ut hvor du var. Da så du helheten, men utfordringen var å finne ut akkurat hvor du var. Nå er det omvendt. Du er universets midtpunkt, og smarttelefonen vet akkurat hvor du er. Du trenger ikke å se helheten eller forstå konteksten rundt deg.

Knapphet

Utviklingen gjør alt forbundet med reise mer og mer friksjonsfritt. Vi møter ikke lenger motstand, vi trenger ikke å gå inn i noe for å klare oss. To tastetrykk, også har vi alt vi trenger. Det er ikke behov for å forberede oss lenge, vi kan gå ut og inn av forskjellige destinasjoner med letthet. Det gjør noe med hver enkelt opplevelse.

– Vi tjener i bredden, men taper i dybden, sier han.

– Før kunne reisen ta lang tid, for eksempel hvis man reiste med båt for å komme til Amerika. Da måtte man være et sted lenge, og oppleve.

Han tror stadig flere oppdager at det å kunne ta seg tid har blitt en knapp ressurs i et hav av muligheter. Før var det et privilegium i det hele tatt å ha mulighet. Da foregikk feriene i en rytme som var langsommere, der man fikk tid til å forstå og oppleve omgivelsene.

– Knapphet har blitt en knapphet, sier sosialantropologen.

Hylland Eriksen peker på at det ikke er nytt at verden forandrer seg og går hurtigere. Filosofen Max Weber skrev om mye av det samme for hundre år siden. At verden var blitt mindre magisk som følge av jernbanen og kolonialisering. Alt var ferd med å bli likt allerede da. Skrivekunsten ble beskyldt for å svekke hukommelsen. Holberg mente at folk leste for mye, at de ble gående rundt i andres tanker i stedet for sine egne.

Utfordringen nå, er først og fremst at utviklingen går så fort. At den nye rytmen gjør det vanskelig å ta inn over seg opplevelsene man er midt oppe i.

– Vi er ikke helt mentalt til stede der vi er.

Kulisser

Hva så med de som må bli igjen når turistene drar? Lokalbefolkningen på turistdestinasjonene, de som har blitt avhengige av at vi kommer for å legge igjen penger?

– De lokale blir som kulisser i en reality-serie. Smarttelefonen styrker en tendens vi har sett lenge, at de lokale iscenesetter seg selv slik de ønsker at turistene skal se dem, sier Hylland Eriksen.

Og vi tar det som en selvfølge. Vi spør ikke om det er greit at vi tar bilder med lokalbefolkningen i, de er bare en kulisse i vår rapport hjem. Akkurat slik fotoutstillingen til Eraker dokumenterer. Med bilder.

– Det er med på å sementere ulikhetene, sier Hylland Eriksen.

Men så må sosialantropologen videre. Vi takker for en spennende og annerledes prat for et it-magasin, og ser ned på blokka med spredte notater av en times lang engasjert prat på innpust og utpust. Det er godt vi har en smarttelefon. Så vi i det minste har et opptak å jobbe med.