Bra på teknologi, dårlig på kompetanse
STATSBUDSJETTET 2019: Presidenten i Tekna mener forslaget til årets statsbudsjett sikrer teknologisk utvikling og et konkurransedyktig næringsliv, men at det er blottet for kompetansetiltak for høyt utdannede.
Mandag la Regjeringen frem forslaget til statsbudsjettet 2019. 1,7 milliarder er foreslått bevilget til nye it- og digitaliseringstiltak. Det er blant annet satt av 260 millioner til teknologiløft for muliggjørende teknologier, ikt-sikkerhet og digitalisering, og 136 millioner til fornyelse og omstilling i næringslivet. 25 millioner er satt av til å styrke kvaliteten i høyere utdanning.
Det er også satt av 10 millioner til å følge opp anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte utvalget Digital21. Der har også Lise Lyngsnes Randeberg, presidenten i akademikerorganisasjon Tekna, sittet.
Steg i riktig retning
Randaberg mener Regjeringens forslag til statsbudsjett er et godt steg i riktig retning for å sikre teknologisk utvikling og et konkurransedyktig næringsliv, men at det nesten er blottet for kompetansetiltak for de høyt utdannede.
Randeberg mener Norge nå har unike forutsetninger for å bygge videre på de styrkene vi har som en samarbeidende, tillitsbasert og høyteknologisk nasjon. Årets budsjett inneholder mange saker som Tekna har kjempet for og som vil utgjøre et løft for det norske kunnskapssamfunnet. Det skriver Tekna selv i en pressemelding.
Satsningsområder
Tekna mener likevel at budsjettet kunne gått lenger for å styrke tiltak innen ikt-sikkerhet, standardisering, teknologi for fangst og lagring av CO2 samt teknologioverføring på tvers av sektorer. Tekna savner også en satsing på kompetanseutvikling for de med høy utdanning.
– Digital21 peker på helt vesentlige satsningsområder fremover. Det er svært viktig at man kommer raskt i gang med tiltakene som nå ligger på bordet, sier Randeberg.
Hun mener ikt-sikkerhet må utvikles til å bli et av Norges viktigste konkurransefortrinn.
– I et land med høy grad av tillit, digitalt kompetente arbeidstakere og et regulert sikkerhetsregime, vil vi bli en svært attraktiv digital teknologinasjon. Men vi har et stykke å gå med implementering av ny sikkerhetslov, utvikling av tydelig regelverk og en systematisk oppbygging av ikt-sikkerhetskompetanse nasjonalt. Skal vi bli verdensledende må vi skru opp tempoet betydelig, understreker Randeberg.
Krever tiltak
Randeberg mener at raske teknologiske endringer fører med seg et kontinuerlig behov for kompetanseheving gjennom hele karriereløpet. Hun sier at det er bred enighet om at det må legges opp til mer etter- og videreutdanning, men at etterutdanningen blant høyutdannede likevel har sunket med ti prosentpoeng de siste ti årene.
– Investeringer i kompetanse og faglig utvikling for denne gruppen gir stor avkastning for virksomheten og for samfunnet. Tiltakene i budsjettforslaget retter seg i hovedsak mot de med lav kompetanse. For at teknologer skal kunne bidra til økt innovasjonsfart og digitalisering, så krever Tekna at regjeringen satser på tiltak som også bidrar til kompetanseheving for de høyt utdannede, sier Randeberg i meldingen.
Savner kompetansesatsing
Budsjettet mangler en tydeligere satsing på tiltak som får fart på det strategiske standardiseringsarbeidet. - Det er en klar sammenheng mellom standardisering og innovasjon. Standardisering skaper en felles innovasjonsplattform, et forutsigbart utgangspunkt som setter innovatørene i stand til å se mulighetene i hele verdikjeden. Standardiseringsarbeidet er også avgjørende for internasjonal markedstilgang, sier Randeberg.
– Vi må også satse på å nyttiggjøre eksisterende kompetanse og teknologi på tvers av sektorer. Mange arbeidsplasser og næringer vil i fremtiden forsvinne som følge av teknologiske utviklinger, da er det avgjørende at vi evner å legge til rette for kompetanse- og teknologioverføring på tvers av sektorer. Tekna savner spesielt en satsing på teknologioverføringstiltak som eksempelvis programmet Idelab i Forskningsrådet.
