Stormaskin, en stor maskin?

IBM har liten forståelse for slike oppfatninger, men innser at forskjellige virksomheter har forskjellige behov. Derfor tilbys fire alternative tjenestemaskiner, men hjertet ligger hos stormaskinen.

Videreutviklingen av maskinen har vært betydelig siden innlegget i Computerworld. De alternative leverandørene har gitt seg, PSI har kommet til og Fujitsu Siemens tilbyr fortsatt et alternativ.

Spørsmålet er om det hjelper. Verdens beste datamaskin forblir sannsynligvis en hemmelighet. IBM forteller bare menigheten om utviklingen.

Hvilket it-konsulentfirma i Norge kan uttale seg med tyngde om dagens IBM stormaskin?

IBM lanserte nylig Z9 Business Class. Stedet var Beijing. Håpet er at denne stormaskinen skal appellere i det kommende kinesiske markedet. Maskinen er den minste IBM noen gang har introdusert.

Grunnmodellen koster 100.000 dollar, en pris som var utenkelig den gang stormaskiner var et krav i norsk finansindustri. Ifølge IBM er den store Z9 Enterprise Class overlegen.

IBM sammenligner derfor maskinen med tjenestemaskiner fra Dell. Z9 settes opp mot 27 Dell Poweredge 2850 uten at det kommer til noen konkret konklusjon.

Argumentasjonen er at Dell-maskinene har lav utnyttelsesgrad, mens Z9 typisk når 80 prosent og benytter utstrakt bruk av virtualisering.

Den høye utnyttelsesgraden på stormaskin skyldes først og fremst tilrettelegging av applikasjoner som i langt større grad kjøres periodisk. Det krever et betydelig transaksjonsvolum.

På mindre enn ett år er det installert fire av de store stormaskinene i Norge. Veldig fornuftig for de oppgavene de skal betjene. Men å argumentere for hvorfor maskiner verdt mer enn 20 millioner kroner skal overta, gjøres ikke.

Skal IBM stormaskin få større oppmerksomhet, gjelder det å fortelle andre enn de innvidde om kvalitetene. Unge fagfolk som kommer i kontakt med stormaskinen, forbauses over driftsstabiliteten. Det skyldes avansert utvikling i 45 år.

Teknikken er raffinert. Da Z990 kom i 2003 hadde IBM forberedt maskinen for de neste førti årene. Da etterfølgeren Z9 kom i september 2005, begynte IBM å utnytte det beste fra tidligere erfaringer ved å tilby spesialprosessorer.

En av spesialprosessorene foretar kryptering i en hastighet som ingen andre, en annen foretar effektivt forretningsanalyse. Alternativet er å ha en egen dedikert maskin for analyse.

Stormaskinens tekniske kvaliteter koster. Derfor har Siemens utviklet en stormaskin basert på Suns Sparc som kjører BS2000, et driftsmiljø tilsvarende IBMs Z/OS.

PSI har utviklet en stormaskin som benytter Z/OS basert på Hewlett-Packards største maskin, Superdome. PSI markedsføres nå i Norge. Interessen er stigende særlig fordi stormaskinkundene er interessert i et alternativ.

Men kun noen få har hørt om PSI. Bare de innvidde har hørt om IBM Z9 BC. Bare de innvidde har hørt om ZAAP, spesialprosessoren for Java.

Skal IBM stormaskin få fornyet interesse må noen flere enn de innvidde høre og lære om hva maskinen kan bidra med.

Alle årene som har bidratt til å gjøre IBMs stormaskin overlegen teknisk, har bidratt til å vanskeliggjøre bruken. Programvaren er annerledes. Den må læres.

Unge fagfolk kan bare i mindre grad utnytte opplæring og erfaring fra tidligere. De med IBM-erfaring vil kanskje kunne mye om applikasjonstjenestene Websphere. Den kunnskapen kommer til nytte ved kjøring av hundrevis av samtidige Linux-applikasjoner drevet av Z/VM.

Men skal stormaskinen bli spennende må den skifte ham. Det krever bruk av kjent programvareteknologi. Det krever flere kjente applikasjoner. Mysap er en bra begynnelse. Stormaskinen skal bli best på SOA. Hvordan er usikkert.

CICS, Cobol, DL/1, RACF og en rekke andre spesialiteter er det derimot vanskelig å argumentere for.