Om ekstremvær og nestenulykker
Sommerens viktige påminnelse om ikke å bli blendet av ny teknologi.
Menneskehjernen er en fantastisk, men til tider også lunefull maskin. Det er viktig å ha i tankene når vi tar i bruk ny teknologi og nye muligheter. Denne sommeren har gitt oss på Syte Data en påminnelse i så måte, gjennom en nesten-erfaring flere kan ha godt av å høre. Et viktig læringspunkt er at vi ikke må gjøre oss alt for avhengig av det nye, siden det har en tendens til å lukke dører til det gamle.
Over våre lokaler skulle himmelen åpne seg denne sommeren, noe som til å begynne med ga oss en ny attraksjon: Den lille bekken som renner forbi kontoret, ble i løpet av noen formiddagstimer omgjort til en elv, som vi spøkefullt døpte Syta. Litt mer utfordrende var det faktum at Syta truet med å gå over sine bredder. I så fall ville Syte Datas datarom i kjelleren fylles med vann.
I Syte Data er vi opptatt av sikkerhet, og nå gikk alarmen for fullt. Men inngrepene som var nødvendig for å flytte data og systemer over til lokasjoner på garantert tørr grunn, krevde et autorisasjonsnivå helt utenom det vanlige. Ingen av sommervikarene hadde det, men Trond kunne selvsagt gjøre alt fra mobil. Selv om han var på ferie. Det er en positiv konsekvens av ny teknologi.
Men her kom den andre utfordringen fra årets ekstremvær. Der Trond befant seg – i Lofoten – hadde det vært strålende vær hele tiden. Han hadde latt hår og skjegg gro i tre uker, og var i fullstendig feriemodus da telefonen ringte. Nå måtte han umiddelbart gå i gang med det presserende oppdraget å redde data og systemer unna de frådende vannmassene fra den nye elva Syta.
Nå viste det seg imidlertid at ansiktsgjenkjennelsen ikke kjente igjen en skjeggete, langhåret og solbrent versjon av Trond.
Som et ledd i sikkerhetsarbeidet hadde Trond tatt i bruk biometri mer enn ett helt år tidligere. Nå viste det seg imidlertid at ansiktsgjenkjennelsen ikke kjente igjen en skjeggete, langhåret og solbrent versjon av Trond. Ikke i det hele tatt, faktisk. Som ikke det var nok – etter et helt år med bare biometri, husket han heller ikke passordet så han kunne logge seg inn på gamlemåten. Reservedøren inn til systemene, som fremdeles kunne ha vært en redning, var stengt som følge av blind tillit til ny teknologi.
Heldigvis åpnet en sporty frisørsalong dørene for et hasteoppdrag på en søndag. De gjenskapte en mer gjenkjennelig versjon av Trond. Uten den lokale frisøren kunne rett og slett situasjonen eskalert der og da. Men til alt hell fikk en velfrisert Trond logget inn etter en liten time, og flyttet systemer og data til tørt land. Nesten ingen kunder ble berørt, og nesten alle systemer var oppe igjen få timer senere. Til alt hell trakk elva Syta seg tilbake også, og etter et par dager var alt flyttet tilbake og helt normal drift kunne gjenopptas.
Hva kan vi lære av alt dette, og hvorfor forteller vi det? I tillegg til sikkerhet har Syte Data tro på åpenhet, slik at vi alle kan lære av hverandre. Selv om ingen ble alvorlig berørt denne gangen, har hendelsen selvsagt ført til en ny gjennomgang av rutiner og prosedyrer internt hos oss. Samtidig bør sviktende biometrien være en vekker for flere. Vi må aldri bli så blendet av ny teknologi at vi stoler blindt på den. For plutselig virker den ikke.